NORDÅSGRENDA BRL.

Beboerne kunne velge mellom småleiligheter, mellomstore leiligheter og store familieleiligheter og deretter avgjøre hvordan kjøkken, stue, soverom og inngang skulle ligge i forhold til hverandre. De ulike hustypene ble blandet i rekke, i stedet for å separere dem etter type. Det ville bli for stor segregering, mente arkitektene. Leilighetene bestod av en, to eller tre moduler og dannet på denne måten grunnlaget for et rasjonelt og rimelig byggeri.

I fellesskap med arkitektene ble det gjort vurderinger opp mot en rekke parametere, basert på tomtens potensiale, økonomi, beboernes behov og erfaringene fra tidligere borettslag. Husene måtte være rimelige for å sikre en lav inngangsbillett. Tomten skulle utnyttes hensynsfullt, både med tanke på eksisterende naboer og for å sikre eget bomiljø. Grendehus, parsellhager og gårdstun skulle bli viktige møteplasser. Barnas trygghet måtte ivaretas, og ungdommene trengte tilholdssteder. I tillegg kom det innspill som gikk på universell utforming fra de bevegelseshemmede medlemmene. Byggeprosessen ble gjennomført med liten grad av selvbygging, det ble heller vedtatt å støtte seg på profesjonell kompetanse. Byggeleder innhentet anbud på de forskjellige fagene, koordinerte og vurderte pris opp mot kvalitet fortløpende. Ettersom han hadde deltatt på allmøtene, kjente han prosjektet godt.

At boligene ligger forskjøvet i forhold til hverandre løser flere utfordringer samtidig. Bygningene føyer seg fint i terrenget, sikrer god utsikt fra boligene, skaper tre sammenhengende tun, og gir få restarealer på tomta. Sprang i overgangen mellom enhetene gir en liten møbleringssone ut mot gangveien, akkurat stor nok til å skape nødvendig privatliv. Inngangspartiet nær gangveien med overhengende balkonger lager en halvprivat overgang mellom bolig og fellesområder, samtidig som balkongen fungerer som et privat oppholdssted i fellesområdet. En hevet førsteetasje gir mindre direkte innsyn, som gjør at gardinene ikke trekkes for. Tydelig grense mellom det offentlige, halvprivate og private rommet, skaper færre konfliktpunkter i hverdagen, samt god balanse mellom deltagelse og observasjon, fellesskap og privatliv.

Mange av husene har en kjelleretasje med egen inngang. Den kan benyttes som utleiedel eller fungere som kjellerstue når det er ungdommer i huset. Boligene er organisert slik at alle har god utsikt og gode solforhold i sin enhet. To balkonger gjør at beboerne kan følge døgnets og årets sykluser. Variasjoner i farge og terreng, men en viss likhet i størrelse, uttrykk og fysiske forhold, blir fremhevet av beboere som viktig for samholdet. Det er lagt opp til at beboerne skal se hverandre og møtes til hverdags. Felles beboerparkering og postkassestativ ved inngangen til borettslaget gjør møter mellom beboerne mer sannsynlig og skaper bevegelse mellom husene. Det er lagt opp til gange og sykling på felles infrastruktur, med mulighet for å kjøre bil frem til døra ved behov.

I perioden da Nordåsgrenda ble bygget var det ikke bare arkitekter og det offentlige ordskiftet som var opptatt av bomiljø. Flere forskningsmiljøer, blant annet innen miljøpsykologien, pekte på arkitekturens påvirkning på mennesker og hva det bygde miljøet betyr for samfunnet. En tidligere beboer beskriver og bekrefter at arkitekturen har levd opp til intensjonene: 

Hva er det så med Nordåsgrenda? Er det husene? På ingen måte. De ble i sin tid bygget på enkleste måte og er ikke spesielt vakre. Praktiske og av god størrelse til rekkehus å være, men ikke vakre. Kjærligheten til Nordåsgrenda dreier seg om bomiljøet. Om å kunne la ungene vokse opp i et nabolag der de kan løpe barfot i gresset og på sokkelesten til naboer fra de er bittesmå uten at du bekymrer deg. Om sene kvelder på altanen hos naboer mens barna sover ute i telt. Om felleskap rundt store dager og feiringer. Om et bomiljø der alle tar vare på hverandre (...) Jeg er sikker på at nabolag som Grenda gjør mye med psyken og helsen til folk. I dag, der ensomhet er et økende problem, burde flere tenke fellesskap og samhold når de planlegger og utvikler nye boligfelt. Jeg tror også dette burde ligge sentralt i tanken rundt planlegging av seniorboliger.

Omfanget av personbiltrafikk er generelt høy for nabolag som ligger i utkanten av byområder. Men i Nordåsgrenda ligger barnehage, skoler og butikker i gang- og sykkelavstand. I tillegg får beboerne dekket noe av det sosiale behovet lokalt, siden deler av omgangskretsen også bor i grenda. At beboerparkeringen er plassert utenfor boligfeltet, hever terskelen for å benytte bilen til småturer. I fremtiden kan el-biler, delingsøkonomi og et offentlig transportnett som inkluderer automatiserte kjøretøyer, redusere klimagassutslipp knyttet til transport fra denne typen boligfelt.

Det var mulig å få tilbakebetalt noe av innskuddet ved egeninnsats i de innledende byggefasene. En del grøftegraving og bygging av grendehus ble gjennomført på denne måten. I tillegg til å redusere prisen på egen bolig var det en god måte å bli bedre kjent med sine fremtidige naboer. De øvrige byggearbeidene ble utført av profesjonelle håndverkere, siden dette hadde vist seg å være både lønnsomt og effektivt. Grendehuset ble tidlig ferdigstilt og fungerte som anleggsbrakke under oppføring av boligene. I dette prosjektet har hver eneste krone blitt brukt til å sikre et skreddersydd bomiljø for beboerne.