Furuset bibliotek og aktivitetshus

 

FURUSET BIBLIOTEK- OG AKTIVITETSHUS


Hvordan kan arkitektur bidra til å skape et mer inkluderende lokalsamfunn?

FUBIAK: I tillegg til å være bibliotek inneholder FUBIAK lydstudio, kinotek, verksteder, undervisningsrom og dansesal.  Foto: Sverre Chr. Jarild

 

Å dele lokaler har både vært kostnads- og miljøbesparende, samtidig som det fører til integrering i praksis. Det nye bibliotek- og aktivitetshuset på Furuset har blitt en moderne og nøytral møteplass som ivaretar ulike brukerbehov.

#Redusert energibruk #Lavere driftskostnader #Integrering i praksis #Sosial møteplass

 

BEHOVET


Bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting og bedre livskvalitet.

 

Nordøst i Oslo ligger boligområdet og drabantbyen Furuset. Den store prosentandelen av innbyggere fra Polen, Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Somalia er med på å gjøre området til en av Oslos mest multikulturelle. Furuset inngår i bydel Alna, sammen med boligstrøkene Alnabru, Ellingsrud, Haugerud, Hellerud, Lindeberg, Trosterud og Tveita. Alna er en av Oslos fire bydeler som inngår i Groruddalssatsingen.  

I dag bor det rundt 9.000 mennesker på Furuset. Lokalisert på Trygve Lies plass 1, sentralt på Furuset torg, ligger en filial av Deichmanske bibliotek. Med ca. 170.000 besøk hvert år har biblioteket i lang tid fungert som et viktig møtested for lokalbefolkningen.

 
 

BESTILLINGEN


Skape et tilgjengelig kultur-, fritids- og læringstilbud

 

I 2013 inngikk bydel Alna og Kulturetaten en formell samarbeidsavtale der de inviterte arkitekter til å delta i en konkurranse om å tegne nytt romprogram for fremtidens bibliotek.

I bestillingen lå forventninger om at biblioteket, frivillighetssentralen, ungdomstilbud og voksenopplæringen kunne inngå i et helt nytt og meråpent bibliotekkonsept på Furuset.
I tillegg til at løsningen skulle samsvare med områdeplan for klimaeffektiv byutvikling og FutureBuilt, var målet å skape en attraktiv møteplass for lokalbefolkningen.

Den åpne bestillingen fra bydel Alna og Kulturetaten ga arkitektene rom til å utvikle et unikt og helhetlig konsept. 

 
 

PROSESSEN


Omfattende medvirkning og godt samarbeid

I 2013 var det Rodeo arkitekter som vant oppdraget med å ombygge det eksisterende bibliotekslokalet. I følge prosjektleder og arkitekt Jørn Are Vigestad Berge var det spesielt to faktorer som ga verdi til prosjektet. Tid og god dialog.

– Vi hadde god nok tid til å iverksette en omfattende analyse- og kartleggingsfase i starten av prosjektet. Gjennom workshops og intervjuer med representanter fra nærliggende barne- og ungdomsskole, læringssenteret, bydelen, ungdomsklubben og frivillighetssentralen fikk vi utslagsgivende innspill fra de som skulle bruke bygget, forteller han.

Den gode dialogen la også til rette for at arkitektene fikk formidlet sine perspektiver til lokalbefolkningen.

– Vi lærte av hverandre. Når vi fikk til den gode kommunikasjonen turte vi også å stille de «dumme» spørsmålene, påpeker arkitekten.

Det handler ikke bare om å plassere ulike tjenester under samme tak, men å gi dem sammenheng.
— Rodeo Arkitekter

Sammen med arkitektkollegaer Ivar Lyngner, Christian Gauss, interiørarkitekt Aat Vos og sosiolog Kenneth Dahlgren jobbet han lenge med formspråket, og hva som var mulig å få til av tilbud på Furuset. Med et transformasjonsprosjekt i et område preget av sosiale utfordringer, så arkitektene forskjellene som en verdifull kilde til innsikt og fornyelse, fremfor å anse det som problematisk. 

Interiørarkitekt Aat Vos, forteller at det fra begynnelsen fantes en felles forståelse av at Fubiak kunne romme mer enn bøker.

– Oppdragsgiver stolte på at vi som designere ville klare å skape en løsning som kunne bidra til sosial transformasjon. Biblioteket som institusjon pleide å handle om boksamlinger, men gjennom arbeidsmøter og medvirkningsprosesser har vi klart å skape et sted som kan bli en del av en sosial infrastruktur, forteller han. 

 
 

ARKITEKTUREN


Fleksibelt romprogram med flerbruksløsninger

Av de tilbudene arkitektene fant egnet for samlokalisering i det nye bibliotekskonseptet ble både Ungdomssenteret, Seniorsenteret, Frivilligsentralen og Læringssenteret lagt til grunn for det nye romprogrammet.  

På grunnlag av analysen ble det bestemt at seniorsenteret ikke skulle flyttes inn i det nye biblioteket. Seniorene ble likevel vurdert som en viktig brukergruppe for biblioteket, og det ble derfor fasilitert for rom og aktiviteter som kunne benyttes av bydelens eldre, sammen med befolkningen forøvrig. Dette innebar enkel tilgang til kaféen, kjøkkenet, kursrom og flerbrukssalen, hvor det blant annet er tilrettelagt for klassisk trimaktivitet. 

Læringssenteret, som blant annet driver norskundervisning og arbeidstrening, hadde behov for arealer med utstillingsmuligheter. Det ble det tilrettelagt for med ulike verksted i åpne flerbruksrom med tilhørende arbeidsbord. 

Flerbruk: Illustrasjonen viser hvordan de forskjellige funksjonene er organisert over to etasjer.  Illustrasjon: Rodeo Arkitekter

Ungdomssenterets aktiviteter var begrenset til en bestemt aldersgruppe (ungdomsskole og videregåendeelever) og hadde tidligere aktiviteter knyttet til tre hovedrom: Et klubblokale, et danserom og et musikkstudio. Arkitektene valgte å ikke videreføre ungdomsklubblokalet, men heller legge til rette for at mange av aktivitetene kan finne rom i det nye biblioteket, som en del av det generelle tilbudet. 

Tanken bak dette grepet var at muligheter for sambruk ville gi økt arealeffektivisering og at samlokaliseringen skulle gi synergieffekter. (De ulike tilbudene forsterker hverandre).

Men samlokalisering fører ikke uten videre til samhold. Blant publikum var det i utgangspunktet en del skepsis mot å dele lokaler.  Derfor ble det ekstra viktig for arkitektene å utforme rommene så de fleste kunne føle seg hjemme og samtidig tilrettelegge for at nye menneskelige bånd kunne knyttes. I arkitekturen ligger det mange bevisste valg.

Styrken i det uperfekte er at mennesker føler seg trygge. Det har en tendens til å bringe folk nærmere hverandre. Uformalitet kan skape innovasjon
— Interiørdesigner Aat Vos

Innredningen skaper komfort ved at det er varme farger og dempet belysning i tillegg til at møbleringen har en uformell, variert og hyggelig karakter. De lave frittstående bokhyllene gir oversiktlighet og en følelse av trygghet. Enkle, men geniale detaljer, som en sittekant langs de veggmonterte bokhyllene skaper masse ekstra oppholdsareal og gjør det samtidig mulig å nå de øverste bøkene i hylla.

Rommene inspirerer til flerbruk og skaper kontakt mellom de ulike tilbudene ved at de vender ut mot et felles torg. På Fubiak er det lagt til rette for bevegelse og sosiale aktiviteter, samtidig som bygget byr på masser av steder å gjemme seg litt vekk på. 

Kategorisering, skilting, bruk av visuelle elementer, form og farge, gjør det enkelt å skape seg et et overblikk over hva man kan finne i bibliotek- og aktivitetshuset. Resultatet har blitt et fargerikt og sprudlende lokale. 

Få en omvisning her:

 
 

VERDIEN


Flere steg i riktig retning

Sosial verdi

Fubiak fungerer som et godt møtested. Siden det nye bibliotek- og aktivitetshuset åpnet i 2016 har biblioteket doblet sine besøkstall, med over 350.000 besøkende bare det første året. I dag er Fubiak blant Oslos best besøkte kulturtilbud, med ca 1500 besøkende daglig.

Huset, som nå rommer aktiviterer for familier, ungdom, voksne og eldre fungerer som en trygg og lavterskel møteplass for lokalbefolkningen. Arkitektenes involvering av lokalmiljøet i designprosessen kan forsterke eierskapet til bygget, ved at flere ser det som sitt eget sted. Dette gjenspeiles i flere igangsatte initiativ der naboer hjelper hverandre gjennom språkopplæringsgrupper, leksehjelpgrupper og lese/språktrening. At fasilitetene tilrettelegger for at mindre synlige minoritetsgrupper engasjerer seg i lokalmiljøet, er integrering i praksis.

Bygget er med på å løse noen av de lokale utfordringene på Furuset. Fubiak er et av de tiltakene i Groruddalen som har høyest måloppnåelse.
— Hanne Marie Sønstegaard, Prosjektleder for Områdeløft Furuset

Selv om Furuset er et område preget av sosiale utfordringer, regnes Fubiak som et av tiltakene i Groruddalen som har hatt høy måloppnåelse.

– Vi har fremdeles utfordringer som ikke er løst med dette konseptet, men det er riktig vei å gå, forteller Hanne Marie Sønstagaard, prosjektleder for områdeløft Furuset. Hun mener likevel at Fubiak fungerer som en moderne og nøytral møteplass som ivaretar ulike brukerbehov.

Miljøverdi

Ved fornying av klimaanlegg og effektivisering av bygningsarealet, 25% reduksjon, er klimagassutslippet redusert. Redesign og samlokalisering av eksisterende lokaler gir høy grad av gjenbruk.

At Fubiak er innenfor rammene av FutureBuilt og Områdeplan for klima- vennlig byutvikling sender signaler om en fremtidsrettet stedsutvikling. En fremoverlent områdeplan er med på å endre stedets identitet som tidligere «bare» ble sett på som en belastet bydel. Denne holdningsendringen er med på å endre stedets identitet. 

Økonomisk verdi

Fleksibel bruk av lokalene gir effektiv utnyttelse av arealene. At Fubiak er meråpent gir liv til huset ved at det også kan benyttes på kvelden.

For budsjettet på 16 millioner kroner har arkitektene klart å innfri Oslo kommunes mål samtidig som de leverte et effektivt og lokalt bidrag som kan bli utslagsgivende for Groruddalssatsningens langsiktige mål. På lang sikt er det satt i gang flere tiltak som skal gjøre Trygve Lies plass til et effektivt knutepunkt som prioriterer gående, syklende, kollektivreisende og grønn varedistribusjon. At Fubiak er meråpent til klokken 23 gjør ikke bare huset levende ved at det blir brukt hele dagen, det sender også et viktig signal til ungdomsgruppene at «vi stoler på at dere kan ta godt vare på huset».

En slik symbolsk tillitserklæring kan være vel så forebyggende i en bydel som ofte blir omtalt som preget av levekårsutfordringer og problematisk ungdom. 

– Det er mulig å få til mye med lite penger, forteller arkitektene.