Kan arkitektur stabilisere folketallet?

Iveland kommune ligger 40 min nord for Kristiansand og består av tettstedene Birketveit, Vatnestrøm og Skaiå. Til sammen utgjør disse stedene i overkant av 1200 innbyggere. I likhet med steder av tilsvarende størrelse hadde kommunen en utfordring med fraflytting, og hadde derfor befolkningsøkning som en uttalt målsetting.

Det er en særlig utfordring for bygder og småbyer å konkurrere med større områder om å være attraktive steder å bo. Politikerne i Iveland kommune var nysgjerrige på hvordan arkitektmiljøet oppfattet Birketveit og satte i gang et parallelloppdrag. 12 ulike grupper ønsket å stille med fagkompetanse. Arkitektene som til slutt fikk forespørsel om å utforme nytt kommunesenter så at stedets spredte bebyggelse kunne være til hinder for en fremtidsrettet utvikling og fikk kommunen med på å satse på fortetting.

Prosjektet på Birketveit omfatter totalt 38 leiligheter. Leilighetene er lagt rundt et felles tun som deles med næringsbygg med butikk, kafé, interiørbutikk og bibliotek. Boligene er tilknyttet en underjordisk parkeringkjeller.

Konseptet for stedsutviklingen ble oppfattet som fleksibel og robust hverdagsarkitektur. Med de begrensede midlene kommunen hadde var det likevel knyttet stor usikkerhet til hvor omfattende en slik utbygging kunne være. Ved å legge til rette for etappevis utbygging tok arkitektene høyde for denne usikkerheten.

I forbindelse med sentrumsutvilkingen ble det opprettet en sommerskole hvor ungdomsskoleelevene i kommunen fikk i oppgave å arbeide med stedsutvikling. Her kom det frem at mange av innbyggerne savnet steder å møtes. Elevenes innsats vakte interesse i lokalavisene, og viste seg være en effektiv måte å formidle stedsutvikling på.

Kommunen hadde lenge hatt en idé om å skape et nytt næringsareal som kunne huse daglivarehandel, post, kafé, bibliotek og utstillingslokaler. Ved å gjøre området minst mulig bilavhengig kunne man også få et trafikksikkert sted der ungene kunne løpe rundt. Det var et sterkt ønske om å få til en løsning der bilene skulle få en mindre fremtredende rolle, noe arkitektene tok på alvor.

Arkitektene ønsket å gi stedet kvalitet ved å binde bolig og næring sammen rundt et felles tun. Ideen om å samlokalisere næringsareal med leiligheter til både eldre og unge, samt dagligvare/post, kafe, bibliotek og mineralutstilling, løste flere utfordringer i ett og samme grep. De 26 leilighetene er av ulik størrelse, plassert med stueutsikt mot Birketveitvannet og soverom mot felles gårdsplass. Slik boligene og næringslokalene er plassert i forhold til hverandre skapes det to viktige akser som binder tettstedet sammen både visuelt og fysisk. Det gir også adkomst til det attraktive parkområdet langs vannet.

Arkitektene greide å tilpasse prosjektet slik at det ble økonomisk mulig å gjennomføre for kommunen. Slik det fleksible byggeprogrammet ble lagt opp kunne prosjektet få utvikle seg over tid, uten at det gikk ut over hverken kvalitet eller funksjon. Det arkitektoniske grepet med å bruke massivtre har vært med på å redusere byggekostnadene, og sikrer samtidig et godt inneklima for beboerne.

Ved å samle boliger, butikker og offentlige funksjoner på ett sted har innbyggerne i Iveland fått et nytt samlingspunkt. Befolkningstallet i kommunen har vært stabilt siden prosjektet ble realisert, noe som betyr at folk nå velger å bli boende. Utbyggelsen av Birketveit sentrum har koblet eldre og unge sammen gjennom nye botilbud i sentrum, og det har kommet flere uformelle møteplasser som bidrar både til å skape verdi for innbyggerne og noe eget å tilby besøkende.

Fraflytting og tilrettelegging for innbyggerne er fortsatt et viktig tema i Iveland kommune. Å finne fleksible boligløsninger som er tilpasset en endret familiestruktur er viktig for å henge med i utviklingen. For å beholde de unge fortsetter kommunen å satse på riktige boliger til riktige priser. I nasjonal sammenheng trekkes stedsutviklingsprosjektet på Birketveit frem som et attraktivt og velfungerende eksempel som flere kommuner kan dra nytte av.

Landsbykonsept i massivtre er med på å bidra til økt kunnskap om hvordan man kan gjøre bygdene til klimavennlige og attraktive steder å bo. Det underjordiske parkeringshuset har bidratt til at parkområdet er bilfritt, noe som sender en grønn signaleffekt. Å bygge i massivtre er et klimavennlig alternativ. Treet lagrer CO2, og mer bruk av tre i bygg er et uttalt politisk virkemiddel i kampen om å redusere Norges klimagassutslipp.

Prosjektet har lagt vekt på grep som skal binde tettstedet sammen både visuelt og fysisk. Offentlige bygninger knyttes sammen med det nye området, som igjen gir adkomst til et attraktivt turområde langs vannet, med fiskeplasser og badeplasser.

Flesteparten av de nye leilighetene ble solgt i løpet av kort tid. Dette er oppsiktsvekkende, til sammenlikning med tidligere hvor det ble solgt 1-2 boliger pr år i hele kommunen. Kommunen eier tomten, og på sikt vil de ha fått tilbake de investerte midlene. Sentrum på Iveland, som nå inneholder butikk, post, kafe, bibliotek, bygdekino, kulturarena og mineralutstilling har økt omsetningen hos dagligvarehandelen med 25%.

Utbyggingen av kommunesentrum har bidratt til flere boligtyper som igjen har ført til at flere ungdom og eldre både kan og vil bli boende i bygda. Nå bor en større andel av pleietrengende samlet sentralt slik at hjemmetjenesten får mer tid til pleie, og bruker mindre tid på reising. Dette medfører også reduserte kostnader for kommunen. Tiltakene for å redusere fraflytting gjennom utvikling av bygdesamfunnet fungerer, selv om det er enda et lite stykke igjen til kommunen når målet om 1500 innbyggere.