Kan vakker vegetasjon løse overvannsproblematikk?

Vi vil få kraftigere og hyppigere nedbør i fremtiden. Dermed er det behov for innovasjon for å kunne håndtere større mengder overvann i det urbane landskapet.En 700 meter lang del av Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen, fra Kreftings gate i nord til Holmenstrandveien i sør, var en av gatene med akutt behov for hjelp til å håndtere overvannet. Men med tradisjonelle harde og tette flater i byene begrenses avrenning og drenasje til grunnen. Større vannmengder samler seg på overflaten når vannet hindres i et naturlige kretsløp, og vi får oversvømmelse og materielle skader.

Vi har tradisjonelt overvannssystemer i rør, men de drar på årene, tettes igjen og kapasiteten er underdimensjonert for det behovet vi ser i dag. Når Bjørnstjerne Bjørnsons gate også var nedslitt, sterkt trafikert og lite egnet for myke trafikanter så Statens Vegvesen muligheten for å å løse flere utfordringer ved en oppgradering..

Ønsket fra Statens Vegvesen var å utvikle estetisk bærekraftige og funksjonelle løsninger for gateutformingen, med lokal håndtering av overvannet. Plantevalget skulle tilpasses regnbed og kunne trives i norsk klima. Åpne overvannsløsninger i by var et ferskt felt med få tidligere prosjekter å lene seg på, så det ble det søkt om FoU-midler for å bruke Bjørnstjerne Bjørnsons gate som forsøksprosjekt. I fremtiden skulle anlegget benyttes som en referanse for liknende prosjekter.

Fellesnevneren i prosjektet er at alle prosesser ble utført med et bredt alternativt søk og en grundig vurdering av tilgjengelige muligheter. På den måten ble løsningene designet og optimalisert uten tidligere prosjekter å hente kunnskap fra, men heller som en prosess utviklet for fremtiden. Det gode samarbeidet mellom fagpersoner innen landskapsarkitektur hos både oppdragsgiver og konsulent, kombinert med høye estetiske ambisjoner og et mål om grønne løsninger, ble suksesskriteriet i dette prosjektet. Prosjektet vært et godt samarbeid mellom en rekke arbeidsgrupper fordelt på ulike delprosjekter. Med Norconsult som konsulent ble gateprofilen og rabattene utformet, Ulefoss og SSV utviklet kjeftslukene, og jord og plantevalg var et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, SSV og Asplan Viak.

I utgangspunktet ble det lagt opp til at vannet skulle føres i et lukket system til et fordrøyningsmagasin og pumpes videre ut i Drammenselven. Denne løsningen er dyr å utvikle, men ikke minst en langt mer omfattende inngripen i landskapet rundt. Det ble derfor besluttet å bruke en åpen overvannsløsning som tar i bruk synkekummer, grønne forsenkninger og regnbed for å infiltrere og sirkulere vannet til grunnen lokalt. På grunn av den manglende kunnskapen rundt åpen overvannshåndtering, ble dette et FoU-prosjekt og en doktorgrad involvert.

Etter fire år med prosjektering, byggeprosess og undersøkelser stod Bjørnstjerne Bjørnson gate ferdig i 2018.

Gaten er blitt en firefelts allé med tosidig gang- og sykkelveg og frodig beplantning i rabatter. Ved kraftige regnskyll leder kantsteinen vannet langs kjørebanen ned i kjeftesluk, og ut i siderabattene der det infiltreres i regnbedene. En trafikkert bilvei, vinterklima og store mengder vann stiller helt spesielle krav til plante- og jordvalget i regnbedene.

I urbane områder med hovedsaklig grå flater og få grøntarealer er viktig å tilføre estetisk verdi. Derfor er regnbedene beplantet med en flott og rytmisk sammensetning av stauder, prydgress og trær. 10 000 stauder av 35 ulike sorter er fordelt på 15 plantefelt, ni av disse er regnbed. Staudene er kombinert i felt for å passe sammen i farge og form, og for å sikre blomstring i hele vekstsesongen. Trærne, 14 ulike arter, som står på rekke i siderabatten er valgt både for visuelle kvaliteter og faktiske mål, og plassert ut fra hensynet til folk på fortauet og bilistenes behov for sikt.

Mengden vann som skal renne gjennom et regnbed er minst ti ganger større enn i et vanlig bed eller grøntareal. Jordtypen må være god til å infiltrere vannet samtidig som den skal skape gode vekstforhold ved å holde på næringsstoffene og supplere plantene med riktig mengde vann. Jordblandingen som er brukt i prosjektet, er nøye utvalgt og testet av NIBIO og NMBU for å optimalisere forholdet mellom vannlagring og infiltrasjonsevne.

Å gi Drammens beboere og besøkende en ny, vakker gate de kan trives i, har vært sentralt i utviklingen av prosjektet. Sentrumsgaten er nå tilgengelig, og inviterer til bruk, også for myke trafikanter. Den skaper sammenheng i bybildet og i bevegelsesmønsteret i Drammen. Gaten er et hyggelig sted å rusle, løpe eller sykle eller slå seg ned på en benk for en hvil. Gater og steder oppleves tryggere når flere ferdes der. Økningen i antall folk som sykler og går her viser at oppgraderingen har vært vellykket.

Arkitektur og omgivelser som oppleves som estetisk og visuelt tiltalende, i tillegg til funksjonelle, bidrar til hyppigere bruk og lengre levetid, og påvirker derfor bærkerkraften i prosjektet positivt.

Med klimaendringene blir oversvømmelser og flom noe vi må ruste oss for. Regnbed har større kapasitet for å ta imot overvann enn rør som fører vannet til lukkede avløpssystemer. På denne måten løses problemet isteden for å bare forflytte det. Om man lar seg inspirere av hvordan naturen selv håndterer og drar nytte av vannet, kan det legges til rette for at vannet fordrøyes og sirkuleres tilbake i et naturlig kretsløp.

Beplantningen er også en viktig del av vannhåndteringen. Den effektiviserer dreneringen ved å skape større porer i jorda samtidig som de både renser, hindrer spredning av forurensning fra trafikken og forsinker vannet. Det rike grøntarealet påvirker også mikroorganismer hvilket gir gunstige vekstforhold og økt biologisk mangfold. Dersom vekstene trives, øker også infiltrasjonskapasiteten over tid. Hvilket betyr at de blir bedre og bedre på jobben sin til tross for det røffe miljøet som skapes av den travle bilveien.

Bjørnstjerne Bjørnson gate eksemplifiserer at det er lønnsomt å utforske nye løsninger, slik man gjorde både ved å optimalisere utformingen av enkeltelementer som kjefteslukene, og gjennom bruken av hardføre stauder som er bedre rustet til å håndtere både et nordisk klima og et røft trafikk- og bymiljø. De er valgt ut for å tåle de ekstreme påkjenningene de får i et regnbed langs veg med salt, sprut, forurensning, fryse- og tinesykluser i tillegg til at de må tåle både flom og tørke som i normale regnbed.

Den nye gaten legger til rette for at flere kan gå og sykle fremfor å bruke bil, hvilket gir en direkte reduksjon av klimagassutslipp fra biltrafikk.

Ofte er ikke den rimeligere løsningen den mest attraktive, men i Bjørnstjerne Bjørnsons gate har de fått til akkurat det. Prosjektet viser at overvann som håndteres lokalt gjennom regnbed, er kostnadsbesparende både i etablering og drift. Alternativet hadde vært et langt mer kostbar og voldsomt inngrep med nye rør under bakken. Statens Vegvesen har anslått at etablering av denne løsningen kostet mellom 10 og 20 millioner kroner mindre sammenliknet med et lukket system.

Vi har en helseeffekt av å velge å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. Tilrettelegging for en mer aktiv befolkning er et viktig tiltak for å påvirke fysisk helse. En friskere befolkning gir igjen reduserte kostnader for samfunnet.

I Nasjonal transportplan som er under utarbeidelse, regnes det med følgende verdier:

Total helsegevinst av gange:24,91 kroner/kilometer

Total helsegevinst av sykling: 15,38 konter/kilometer

Dette er gjennomsnittsberegninger basert på redusert sykefravær (kortvarig) og redusert risiko forkronisk sykdom.

Tallene illustrerer at det er stor samfunnsøkonomisk gevinst, også målt i kroner, å øke folks sykkebruk og gange. Det foreligger ikke eksakte tall på økningen av myke trafikanter i Bjørnstjerne Bjørnsons gate, men opplevd økning tilsier at mange flere bruker gaten etter oppgraderingen.