På hvilke måter kan arkitektur skape trivsel?

I Tønsberg, en by med lange tradisjoner innenfor industri og shipping, lå de gamle yrkesskolene fordelt over 22 bygninger på tre forskjellige adresser. Yrkesskolen var preget av dårlig omdømme, hærverk og lav gjennomføringsgrad blant elevene. I 2003 besluttet fylkeskommunen at skolene skulle slås sammen til én basert på nye pedagogiske føringer. Overgangen fra tradisjonell klassestruktur til ulike gruppestørrelser og sambruk av læringsmiljøer krevde en yrkesskole med fleksible arealløsninger.

En ny yrkesskole i regionen ville bety flere og bedre studietilbud til elever i hele Vestfold. I samme tidsperiode besluttet regjeringen å satse mer på yrkesfaglig utdanning, og pedagogikken beveget seg bort fra tradisjonelle klasserom til sambruk av arealer. En åpen læringsarena var skreddersydd for prosjektbaserte arbeidsmetoder og samarbeid mellom ulike fag. En slik arbeidsform ville føre til økt motivasjon blant elevene og legge til rette for at de ulike fagretningene kunne utveksle kompetanse.

For å få tak i riktig kompetanse for å få bygget skolen, utlyste fylkeskommunen to konkurranser. Den første anbudskonkurransens ble utlyst til arkitektene med den hensikt å utarbeide et arkitektonisk konsept for nye Færder videregående. Konkurranseformen ga arkitektene kunstnerisk frihet til å utforske tomtens potensiale. Først måneder senere ble det utlyst en åpen anbudskonkurranse for entreprenører og ingeniører.

Deltakerne i samspillsalliansen fikk ansvaret for å utarbeide et presist prosjektforslag, og sammen måtte medlemmene diskuterte seg frem til løsninger. Her ble det vektlagt at også yrkesskolen skulle bidra med sine erfaringer. Alle involverte parter bidro med tekniske og kvalitetsmessige innspill til prosjektet, noe som lot de ulike aktørene være eksperter på hver sine områder.

Arkitekten har skapt et helhetlig visuelt uttrykk der skolen og industriområdet langs Tønsberg brygge spiller på lag med hverandre. Skolens transparente uttrykk, med store, åpne vindusflater gjør at skolens aktiviteter synes for forbipasserende. Alle rom har minst ett vindu til naborommet. Teori- og grupperom er tilknyttet arbeidshaller som bokstavelig talt gir kort vei fra teori til praksis. Dette er med på å sikre en flytende logistikk mellom fagene. Skolens hovedinngang er plassert under et hevet atrium, etterfulgt av en lys og luftig hangar. Her er kantine og auditorium plassert, med åpen tilgang til elevenes undervisningssoner. Skolebyggets fysiske utforming legger til rette for naturlige møter mellom elever og lærere ved at fellesarealer, teorisoner, verkstedsoner og lærernes arbeidsrom ikke er adskilt. Transparente glassfasader og vinduer mellom de ulike utdanningsprogrammene gjør at elevene får innblikk i hverandres skolehverdag.

Visjonen for området er basert på en fleksibel utbyggingsplan som innebærer at eksisterende bygninger kan integreres i strukturen og beholdes i en overgangsperiode. Utbyggingsplanen tar utgangspunkt i eksisterende ferdselsårer og siktlinjer, og skaper merverdi for hele området siden plassen kan formes over tid og gis et variert innhold. Dette innebærer blant annet at nystartede foretak og foreninger kan leie billige lokaler i påvente av at bygningene erstattes av nye boliger og aktivitetsområder. Plasseringen nede ved vannet signaliserer områdets revitalisering, og skolens virksomhet skaper aktivitet på området omkring Kystkultursenteret og patrisiervillaen Teie hovedgård. Skolens plassering og formgivning styrker forbindelsen mellom kanalen og det bakenforliggende boligområdet, noe som hever standarden for hele bydelen. Skolebyggets formgivning og atkomstveier er integrert med byens gjennomfartsårer og inviterer forbipasserende til å ta del i skolens aktiviteter. På de offentlige områdene kan skolens virksomhet utspille seg samtidig med at utemiljøet blir en ressurs for bydelen og tilliggende virksomheter. Det oppstår naturlige møter og grensene mellom bykjerne og skole viskes ut.

Før de flyttet inn i det nye bygget sa 40 % av yrkesfagelevene i Tønsberg at de ikke trivdes på skolen og var lite motiverte. I dag er det Færderelevene som trives best i hele Vestfold, viser trivselsundersøkelser utført av Fylkeskommunen. Færder vgs er en skole med full universell utforming og det er liten tvil om at rommene arkitektene har skapt påvirker elevene emosjonelt og sosialt. Skolen er utformet slik at elevene skal kunne oppnå så gode resultater som mulig. Verkstedene skaper motiverte elever som oppnår bedre skoleresultater enn noen gang. Det samme gjelder lærerne, sykefraværet er halvert etter at de flyttet inn i nye arbeidslokaler.

Økende søkertall viser at Færder er blitt en populær skole. I dag tilbyr skolen en rekke spennende utdanningsprogram som tiltrekker seg elever fra hele fylket. Antallet elever som slutter på skolen er redusert fra 8 til 4 %. Nye Færder videregående skole har gitt samfunnsmessig gevinst ved at flere elever fullfører og består videregående. Flere unge kommer ut med fagbrev og søker jobber i tiltrengte yrkesfag som næringslivet etterspør. Mange fagbrev er også ettertraktet i forsvaret og gir gode førstegangstjenester. Økt trivsel blant elevene gir bedre læringsmiljø, som igjen gir bedre gjennomføringsresultater. Trivsel er også viktig for psykisk helse og livsmestring. Slike faktorer er med på å gi positive økonomiske ringvirkninger i samfunnet. Den nye skolen høyner også statusen for yrkesfagene og bidrar til at flere elever velger seg en yrkesfaglig utdanning.

At flere kan dele på bruken av lokalene og at samme lokale kan benyttes til ulike formål er smart arealutnyttelse. Grepet med å samlokalisere tre tidligere yrkesskoler i ett felles bygg har tilført byen en arealeffektiv skole som utgjør en mindre belastning på miljøet.

Skolens bærende betongkonstruksjon er integrert i designet, men har flere funksjoner. Utover den visuelle tilknytningen til områdets industrihistorie, er konstruksjonen med på å regulere skolens temperatur og redusere energiforbruket. I den kalde årstiden lagres overskuddsvarme i bygningsstrukturen og om sommeren avkjøles bygget med kjølig luft som føres inn om natten. Til tross for svært høye krav til inneklima og utlufting av skolens mange tekniske rom, har bygget fått miljøsertifisering A+.

– Skolens tidligere bygninger var klasse E og F. Vi har halvert energiforbruket og redusert CO2-utslippet i den nye skolen, og fyrer nå med natur-/biogass og vi har egne energibrønner. Tidligere oppvarmingskilder var olje og strøm.

Erik Moen, teknisk leder Færder vgs.

Skolens hvite overflate er med på å reflektere sollys og varme, noe som reduserer kjølebehovet ytterligere. Skolen har fremtidige planer om installasjon av solcellepaneler i takflaten. Da vil overskuddsvarmen kunne lagres i magasiner som nå ligger under et nytt boligfelt som er under utvikling på nabotomten. Elevverkstedene til tresløyd, sveising, betong og bilmekanikk stiller høye krav til luftkvalitet og dette løses gjennom skolens avanserte renseanlegg som sørger for at forurenset luft blir erstattet med ny, temperert luft. Teknisk innsyn i skolens miljøprofil er en del av undervisningen der elevene får lære om miljø og inneklima.

Vestfold har fått en skole som tiltrekker seg dobbelt så mange elever som tidligere. Skolen har blitt et aktivt virkemiddel som får ungdom til å delta i videregående opplæring, enten det er studieforberedende eller yrkesforberedende utdanningsprogram. Arkitektene ville utforme en skole som ikke satte grenser for skolens pedagogiske arbeid, verken i dag eller i fremtiden. Bygningsmassens infrastruktur kan på kort tid, og uten store kostnader, tilpasses ulike studieprogram og variasjon i årskullenes størrelse. Fokuset på interaksjon og sambruk bidrar til en effektiv og rasjonell arbeidshverdag for de 760 elevene og 160 ansatte ved skolen. Innenfor ordinær skoletid tas 86 % av det pedagogiske arealet i bruk og om ettermiddagen leies skolebygget ut til idretts- og treningsorganisasjoner. På denne måten dekker bygget flere funksjoner.

I dag er opplæringens pedagogiske innhold stadig i endring, noe som krever fleksible skolebygg. På Færder videregående skole tilbys i dag opplæring i 35 ulike yrkesfaglige verksteder, blant annet for bilmekanikk, elektronikk, metall- og industriproduksjon, maritim industri samt bygg- og anlegg. Arkitektene har utformet alle verkstedene i et fleksibelt system, noe som gjør at rominndelingen kan tilpasses både vertikalt og horisontalt ved nye eller endrede behov. Elevene er stolte av skolen sin, og tar godt vare på bygget.