Kan arkitektur skape opplevelser?

Alna er Oslos lengste elv. På 70- og 80-tallet ble elva lagt i rør ved Alnabru, Grorud og Rommensletta, og lekkasjer fra industri og avløpsnett har gjort vannet sterkt forurenset. I tilknytning til Grorudalssatsningen ble det tidlig på 2000-tallet gjort en mulighetsstudie for å utvikle området til en attraktiv bydelspark. Studien konkluderte med at en gjenåpning av Alnaelva var avgjørende for god byutvikling i disse områdene.

Uttalte mål i arbeidet var å bedre vannkvaliteten for å styrke Groruddalens biologiske mangfold, gi bedre forhold for friluftsliv og idrett, og synliggjøre mer av dalens historie gjennom aktivt vern og bruk av kulturminner.

Arbeidet med første etappe av Grorudparken omfattet etablering av turveier med dekker av betong og grus, gjenåpning av vannveier for rensing av overvann og etablering av broer. Landskapsarkitektene som fikk tildelt oppdraget var opptatt av å beholde vannspeilet som hovedattraksjon, med grøntanlegg og møblering som fulgte områdets topografi. For å legge til rette for turgåere ble det utarbeidet en plan for god belysning og en gangsti med stoppesteder for å vise frem kulturminner.

Grorudparken er en del av prosjektet Alna Miljøpark, og omfatter områdene øst for Ammerudblokkene ned til Gangstuveien og Grorudveien. Den etappevise opprustningen er blitt til en 2 km sammenhengende tur- og opplevelsesområde langs elva, fra Ammerud til Hølaløkka.

Å anlegge dammen ble en utfordring. Store mengder med forurenset bunnslam fra industrier hadde bygget seg opp over årtier. Løsningen ble å benytte naturlig rensing i stedet for tradisjonell oppgraving og kjøring til deponi. Det ble plantet hurtigvoksende planter over jordmasser forurenset med kobber. Plantene absorberer forurensningen, og renser dermed jorden. Prosessen, som kalles fytosanering, bidro til å rense Groruddammen på en enkel og effektiv måte.

Tverrfaglig samarbeid og sparring med bydelen og etatene i Oslo kommune har vært en forutsetning for prosjektets fremgang. Tilgjengelighets- og sikkerhetsaspektet ved prosjektet krevde ekstra fokus på belysning. I samarbeid med lysdesignere, jobbet landskapsarkitektene med et belysningskonsept som fremhever området som en attraktiv park for rekreasjon og lek.

Å spasere langs Alnaelva er i dag en helt annen opplevelse enn før. Langs elva er det er etablert soner for mange aktiviteter med fiskeplasser, grillplasser og rasteplasser. Parkanlegget innbyr til aktivitet og bading, og vannet som løper langs gangveien renner i åpne fossefall. Det er mulig å krysse elva flere ganger over broer med ulikt spenn. Utstrakt bruk av naturstein, betong og korrodert stål skaper referanser til områdets historie med industri og steinhogging.

En stemningsfull og leken lyssetting utvider brukstiden ved å gjøre parken tilgjengelig på kveldstid. Belysning av natur og lys i ulike mønstre gjør parken dynamisk og spennende. At turområdene er godt opplyst er med på å skape trygghet og bevegelse gjennom landskapet.

Gode, opparbeidete parkområder i Groruddalen har vært mangelvare. Prosjektet føyer seg inn i rekken av tiltak som tilrettelegger for estetiske opplevelser og en aktiv hverdag. Aktiv bruk av belysning gjør at området oppleves trygt å ferdes i, også etter solen har gått ned.

Tilgangen til grøntområder er med på å redusere stress og bedre mental og fysisk helse. En park bidrar til å senke terskelen både for å undersøke og forstå. Siden stadig flere velger å bo i byen er det viktig med tiltak som fremmer befolkningens helse. I dag bor det 150 000 mennesker i umiddelbar nærhet til Alnaelva, noe som gjør den til Norges mest folkerike vassdrag. Fordelene som naturen gir, for eksempel rensing av vann, jord og luft, samt fordrøyning av regnvann, er med på å bedre livskvaliteten for innbyggerne.

Velfungerende økosystemer er essensielt for menneskers fysiske og psykiske helse. Vegetasjonen forbedrer luftkvaliteten ved å fange opp forurensede partikler. I Oslo lever 12000 ulike dyrearter, og hele 1230 er regnet som truet. I et bymiljø vil de urbane økosystemene være viktige leveområder for det rike biologiske mangfoldet vi finner i byen.

Gjenåpning av elveløpet gjør det mulig for innbyggere å komme tett på plante og dyrelivet i hverdagen. Kunstige fossefall er estetiske elementer som skaper bevegelse og lyd, samtidig som det tilfører oksygen og forbedrer vannmiljøet for fisk og andre levende organismer. For å motvirke erosjon har elveløpet og vannspeilet blitt flomsikret.

Grøntområder er en verdifull ressurs for opplevelser i bymiljøet og kan gi ringvirkninger for både eiendomspriser og kommunens skatteinntekter. Oppgraderingen av Grorudparken er med på å gjøre bydelen mer attraktiv. Den estimerte kostnaden for fytosaneringen (naturlig rensing av jordmasser) er estimert til 600 000kr for Grorudparken. Et tradisjonelt alternativ med utgraving, frakt og forsvarlig deponering estimeres til 3 750 000 kr. Resultatet er 3,1 millioner i sparte kostnader, og et vassdrag som nå kommer innbyggerne til gode.

Samlet forventet merverdi for leiligheter i nærheten av parker med vannelementer ligger på mellom 2,8 - 6,6 milliarder i Oslo*. Restaurerte byvassdrag som Grorudparken har mange kilder til opplevelser og appellerer derfor bredt. Her finner man historie og arkitektur, friluftsliv og grønne arealer, og rennende vann som skaper levende lokalmiljø.