Kan arkitektur skape merkevare?

Da Mills besluttet å flytte majonesproduksjonen sin ut av Oslo, oppstod muligheten til å gjøre noe nytt med de gamle fabrikklokalene fra 1885. Virksomheten ønsket å samle sine 150 ansatte i nye kontorlokaler og fikk ideen om å transformere den gamle fabrikken til et dynamisk kontorbygg tilpasset moderne drift.

Oppdragsgiver var opptatt av å ta vare på bedriftens industrihistorie. I fire generasjoner hadde familien Heje drevet fabrikk på Grünerløkka og produsert produkter som melange, kaviar og majones. Historien ble formidlet til interiørarkitektene som fikk i oppdrag å transformere fabrikken til kontorbygg.

Å bygge om et robust fabrikkbygg til et velfungerende kontorlokale er et omfattende puslespill. Interiørarkitektene satte seg som mål å bevare mest mulig, og bruke eksisterende konstruksjoner og materialer videre på en slik måte at det skaper minst mulig avfall og behov for å tilføre nytt. I tillegg til å skape fleksible arbeidsplasser for bedriftens fremtidsvisjoner, satte interiørarkitektene seg inn i hvordan fagkjøkkenet kunne spille en hovedrolle selv med plassering i byggets kjeller. Betonggulvet i første etasje ble skåret opp slik at naturlig lys kunne strømme inn og løfte fagkjøkkenet til en eksponert del av det nye mat- og merkevarehuset.

Over tre gjentakende etasjer ble det plassert kontorlandskap og cellekontorer ut mot byggets fasader. Mot byggets kjerne ligger trapp, heis og sosiale soner plassert for å verne arbeidsplassene for trafikk og støy. Rasjonalisering med lagerplass og garderobefasiliteter ble nødvendig for å spare arealer.

Den komplekse ombyggingen er et resultat av samspill mellom bedrifteiers ønsker og interiørarkitekt og arkitekts funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger. For oppdragsgiver var det rørende å se hvordan fabrikkens over 100 år gamle industihistorie ble gjenbrukt i det nye uttrykket. Interiørarkitektene så arven som en ressurs, noe som har fått oppdragsgiver til å beskrive transformasjonen som et kulturprosjekt snarere enn et eiendomsprosjekt.

Tidligere lå fabrikken fordelt over fire bygg. For å utnytte arealene best mulig ble det ene fabrikkbygget fra 1962 brukt som utgangspunkt for bedriftens nye hovedkvarter. De resterende arealene ble avsatt til andre formål.

Et sentralt grep ved transformasjonen var å eksponere byggets førsteetasje, der funksjoner som resepsjon og kantine er plassert. Nye store vinduer i første etasje gir kontakt mellom inne- og uterom som gir forbipasserende opplevelsen av å ta del i aktiviteten som skjer på huset. Glasskunsten i fasaden gjør bygget til en lysfanger om dagen og en lyskaster om natten. Eksisterende betonggulv, røffe leca- og betongvegger og overflater med rester av asfalt, gamle flisvegger og lignende står igjen som minner om byggets tidligere liv.

Et design bestående av glassfinner og speil gjør fasaden tredimensjonal. Virksomhetens logo er trykket over glasset og sammen med LED-belysning skapes en lysende vegg ut mot parken. For å få til universell utforming hovedinngangen flyttet lengre opp i bakken for å utnytte naturlige stigning i gaten. Herfra ble det lagt en rampe fra bakkenivå til en høy 1. etasje og videre opp til en mesanin. Dette utgjør et viktig formalt grep og deler det åpne arealet inn i ulike soner. I kontrast til fabrikkens robuste stål- og betongkonstruksjoner er deler av tak og vegger kledt i perforert messing. Dette gir et eksklusivt uttrykk og bidrar til god akustikk.

Interne undersøkelser viser at trivselen har økt i de nye lokalene. De ansatte er fornøyde og ledelsen merker en økning i produktiviteten på huset. Både lysforholdene og interiøret trekkes frem som viktig for trivselen på arbeidsplassen. Det har også blitt lettere å oppsøke andre kollegaer og finne rom for samarbeid.

Byggets lysende fasade tilfører nabolaget noe viktig ved at den skaper en opplevelse av trygghet i et tidligere mørklagt område. De ansatte oppgir at de ikke lenger føler seg engstelige i området etter endt arbeidstid, fasaden bidrar til å lyse opp Sofienbergparken. Mills fremstår nå som et synlig orienteringspunkt for de som beveger seg gjennom parken på kveldstid.

Bevaring og oppgradering av eksisterende bygningsmasse kan gi betydelige reduksjoner i klimagassutslipp. De kvadratmeterne som ikke blir bygget er tross alt de mest miljøvennlige. Gjenbruk av stål og betong sparer miljøet for mengder avfall fra riving, og hindrer klimagassutslipp fra ny produksjon. Selv om store deler av bygget ble gjenbrukt, medførte prosessen 560 tonn med byggeavfall fra den gamle fabrikken. Hele 93 % av byggeavfallet ble sortert for mulig gjenvinning, noe som er svært gunstig både miljø- og kostnadsmessig.

Den omfattende transformasjonsprosessen endret den lukkede majonesfabrikken til et nytt og åpent bygg som både møter virksomhetens fremtidige visjoner og dagens miljøkrav. I dag varmes det 4.500 m2 store bygget opp av energibrønner. Den eksponerte betongens termiske egenskaper er med på å skape et godt inneklima ved å redusere kontorbyggets totale energibruk med hensyn til oppvarming og nedkjøling. Årlig energibruk er på ca. 165 kWh/m2.

Ledelsen forteller om en økning i produktiviteten på huset. Den åpne planløsningen gjør det mulig for de ansatte å arbeide på nye måter. For en bedrift som Mills, som har utstrakt kontakt med hotell og serveringsbransjen, har ombyggingen gjort det mulig å gjennomføre kurs og kundekvelder i egne lokaler. Bygget har gått fra å være en tradisjonell fabrikk til å bli et mat- og merkevarehus med en tydelig identitet.

Prosessen har både utviklet bedriften samtidig som fabrikken har blitt rehabilitert. En del av fabrikkens tidligere produksjonshall og parkeringsplass ble frigjort under transformasjonsprosessen. Her utvikles et større boligprosjekt med 147 leiligheter som gir fremtidige inntektsmuligheter.