Kan arkitektur skape tilhørighet?

Ny Krohnborg skole var i mange år en foregangsskole. Skolebygget, som ble tegnet i 1924 av byarkitekt Kaspar Hassel, var en kombinert barne- og ungdomsskole med 350 elever, og barnehage med plass til 30. Slitasje og bruk gjorde at det etter mange år ble behov for å rehabilitere den nedslitte, men aktive skolen. Kommunen ønsket arkitektoniske løsninger som kunne utvide og oppgradere skolen til dagens standard, og som samtidig bido til å løfte området til å bli en mer attraktiv bydel. Parallelt med behovet for en bedre skole, manglet bydelen gode lokaler til å huse idretts- og kulturtilbud.

I samme periode gjennomførte Bergen kommune flere levekårsundersøkelser som dokumenterte store sosiale forskjeller mellom bydelene. Området som sogner til Ny Krohnborg skole skåret dårlig på levekår og helse. Kommunen pekte derfor på viktigheten av å finne gode tiltak som kunne bidra til å utjevne forskjellene. Arkitektene prioriterte levekårsindeksen høyt og presenterte et forslag som samlet en rekke kommunale prosjekter i ett grep.

Muligheten for å samlokalisere skolen og bydelens behov for nytt kulturhus og idrettshall ble prioritert av kommunen. Foruten rehabilitering, ønsket kommunen at Ny Krohnborg skulle utvides til en kombinert barne- og ungdomsskole for 20 klasser og med plass til 560 elever. En forutsetning for kommunen som oppdragsgiver var sambruk av det totale skoleanlegget mellom skole, kultur og idrett.

Med fokus på godt samspill mellom den eksisterende bygningsmassen og de nye funksjonene, la arkitektene spesiell vekt på å gå i dialog med omgivelsene. Den opprinnelige skolens plassering midt i et tett bymiljø, i sterkt skrånende terreng, og med boliger på alle kanter stilte store krav til arkitektonisk kreativitet og ingeniørfaglig spisskompetanse.

Arkitektene la stor vekt på å forstå nabolaget og hvem brukerne var. Her var det både skolebarn, lærere, kontoransatte, naboer, frivillighet og kveldstidsfunksjoner å ta hensyn til. Skolens antikvariske verdi og potensialet som lå i samspillet mellom skole, kultur og idrett ble prioritert høyt. Byggeprogrammet inneholdt en ny flerbrukshall, et stort amfiområde og kantine/ spiseområde på toppen. I det eksisterende skolebygget ble konstruksjonen beholdt, men rehabilitert og åpnet opp for en mer fleksibel bruk.

For å få til en vellykket transformasjon av den gamle skolen til et velfungerende og selvdrevet bydelssenter, la arkitektene stor vekt på at alle involverte skulle ha en felles forståelse av oppgaven. Som oppdragsgiver var kommunen også opptatt av tett dialog mellom arkitektene og skolen, nærmiljøet, samt kultur- og idrettsmiljøene. Det ble arrangert arbeidsmøter som resulterte i et rikt tilfang av idéer, synspunkter og ønsker for det nye skoleanlegget. Dette kunne arkitektene bygge videre på.

Det faglige samarbeidet mellom arkitekter, byantikvar og tekniske rådgivere startet med en felles studietur til København. Tilsvarende skolebygg ble besøkt for å forankre prosjektet og skape felles referanser. Prosjektet fikk arbeidstittelen Ny Krohnborg - det bankende hjertet for alle. Utfordringen ble å få til et samarbeid mellom skole, barnehage, og kultur og idrett, med likeverdighet mellom alle de tre arenaene. Tilbake i Bergen ble skolens aktivitetskoordinator en viktig ressurs for arkitektene når det gjaldt brukermedvirkning. På Ny Krohnborg ble han sett som en trygg voksenperson for elevene, og arkitektene pekte på betydningen av å lytte til ham for å få innsikt i barnas behov.

Arkitektene hadde ambisjoner om å få til spennende kontraster mellom den originale skolebygningen og det nye kultur- og idrettsanlegget. Opprinnelige detaljer som murverk, skifertak, vinduer, dører, steingulv og rekkverk i smijern ble tatt vare på i skolens nye interiør. Det ble også laget nye åpninger i korridorene for å åpne opp klasserommene. Det fargerike nybygget med glassfasade inneholder kantine og mediatek på bakkeplan, auditorium, storsal og grupperom samt et stort idrettsanlegg i underste etasje. Det er brukt mye tid på kunstnerisk utsmykning i hele bygget og fargerike, barnevennlige detaljer.

Utformingen av nye Ny Krohnborg skole legger til rette for et bredt spekter av sosiale møteplasser og aktiviteter. Arkitektene var opptatt av å skape en spennende skolegård med variert landskap i form av buktende amfier som kan brukes til lek, undervisning og fritidsaktiviteter etter ordinær skoletid. Flere tekniske funksjoner er tydeliggjort i designet på en pedagogisk måte: overvann sluses gjennom en åpen renne på tvers av den nye skolegården.

Over tid har nye Ny Krohnborg skole blitt hjertet i bydelen. I dag går 400 elever her, og 58 barn i skolens barnehage. De ansatte ved skolen beskriver det som om bygget har gitt ny energi til et område med store utfordringer. Tester viser at elevene oppnår bedre resultater enn tidligere. Selv med en del sosiale utfordringer har foreldrenes positive engasjement og holdning til skolen vært med på å skape et godt psykososialt miljø for elevene.

Hver dag etter skoletid skjer det en rekke uformelle møter på tvers av alder, nasjonalitet eller sosial bakgrunn på Ny Krohnborg. Det brede spekteret av kurs, kulturtilbud og idrettsaktiviteter minsker avstanden mellom mennesker som tilsynelatende har lite til felles. Skoleplassen fungerer som bydelstorg og brukes til markeder, uformelt samvær og som et hyggelig sted å være. Den store pågangen av lag, foreninger og enkeltpersoner som ønsker å bruke skolens lokaler bidrar til flere kultur- og idrettsarrangementer. Mange velger å arrangere bursdagsselskap og andre tilstelninger på Ny Krohnborg, og for mange er dette blitt nærmiljøets storstue - et viktig supplement til små leiligheter.

Gjenbruk og rehabilitering av det gamle skoleanlegget på Ny Krohnborg har gitt en betydelig energi- og miljøgevinst. Samlokalisering av skole, kultur og idrett på samme sted gir en svært effektiv energi- og arealutnyttelse, og elevene har mulighet til å overvåke skolens energiforbruk fra egne skjermer i klasserommene. Dette gir bevissthet om god miljøstandard og kommunen rapporterer om bedre læringsutbytte hos elevene.

Nybygget er delt inn i to ulike klimasoner. Godt inneklima sikres ved at brukt luft kontinuerlig trekkes ut og erstattes med frisk luft gjennom et behovsregulert ventilasjonsanlegg. Dette gjenvinner mer enn 80 % av varmeenergien. Miljø- og energiambisjonene for skolens nybygg har vært høye, i tråd med kommunens grønne storsatsning Ny Energi. Den nye skolen har frembrakt flere lokale miljøprosjekter: En ny gangbro har gitt mulighet for å krysse fjorden, og i fjellsiden over skolen finnes flere attraktive turstier. Med sin spennende utforming er skolen i seg selv blitt et attraktivt turmål for lokalbefolkningen.

Den sterke tilhørigheten til Ny Krohnborg skole kan måles i lite hærverk og reduserte vedlikeholdsutgifter. Det 3.860 m2 store nybygget og rehabiliteringen av den gamle skolen på 9.000 m2 har hatt en total byggekostnad på 260 millioner kroner. Fritidsaktivitetene her gjenspeiles i besøkstallene som har steget jevnt fra åpningen høsten 2012. I 2015 var antallet oppe i 100.000, og i 2017 hadde dette steget til 118.000 besøkende. Skolen er åpen 47 uker i året og har et bredt spekter av gratis kurs og aktiviteter for barn og unge. Det brede aktivitetstilbudet har en forebyggende helsemessig langtidseffekt for lokalbefolkningen, og er åpent for alle.

Endring tar tid, men flere av arkitektenes valg har gitt positive synergieffekter. Elevene forteller om økt motivasjon og mestringsfølelse fra de nye klasserommene, de voksne trekker ut og har lyst til å bruke bygget etter skoletid. Noen kaller det forebyggende for utenforskap, andre peker på initiativet til å sette i gang kurs. At Ny Krohnborg fungerer som en frivillig læringsarena er med på å møte kommunens behov for å sysselsette innbyggerne. Den nye skolen fremstår som et symbol på håp, like muligheter og inkludering.