11. november 2025
Godt planlagte bymiljøer kan styrke den psykiske helsen vår, ikke bare gjennom parker og benker, men også ved å skape rom for fellesskap og trygghet i hverdagen. Aftenposten skriver om ny forskning som viser hvordan arkitektur og byutvikling kan bli en viktig del av folkehelsearbeidet.
Grønne områder og natur i byen kan være et enkelt og effektivt virkemiddel mot stress, ensomhet og andre bybelastninger.
"På samme måte som vi vet at støy og kompleksitet kan være belastende, vet vi at grønne omgivelser og sosial infrastruktur har motsatt effekt. Solid forskning viser at mennesker som bor nær grønne områder, har lavere dødelighet og bedre psykisk helse. Naturen gir rom for restitusjon og positive sanseopplevelser – noe som kan ha stor effekt i møte med byens øvrige påkjenninger.
Innen byplanleggingen prates det om 3-30-300-regelen: Alle skal kunne se minst tre trær hjemmefra, bo i et område med minst 30 prosent trekronedekke, og ha maks 300 meter til nærmeste grøntområde."
De lokale bibliotekene trekkes også frem som viktige arenaer for tilhørighet, fellesskap og lavterskel deltakelse. De beskrives som «et tredje sted»
"...et rom som hverken er hjem eller arbeid, men et offentlig og inkluderende fellesrom der mennesker møtes som likeverdige borgere. Et sted hvor man kan være uten å måtte kjøpe noe. Uten krav. I en storby er lokalbiblioteket kanskje den viktigste møteplassen vi har. Her blir du sett. Du kan låne litteratur, møte naboene dine, delta på et arrangement, starte noe eget – eller bare være til stede. Alene, eller sammen med andre."
Les hele artikkelen her: Byer for psykisk helse | Aftenposten Innsikt
Foto: Marco Heyda,
Fubiak - Furuset bibliotek- og aktivitetshus, Rodeo Arkitekter