Kan arkitektur skape mestringsfølelse?

En kreftdiagnose og påfølgende behandling innebærer en stor belastning for kroppen – både fysisk og psykisk. Kreftbehandling kommer som regel med en rekke bivirkninger og økt risiko for å utvikle andre kroniske sykdommer. Behandlingen skader nemlig ikke bare kreftceller, men kan også ramme de friske cellene i kroppen. Over 30 000 nordmenn blir rammet av kreft hvert år og tallet forventes å øke med 40 % innen 2034. Selv om dette høres mye ut, er det i dag flere som overlever kreft enn før.

I helsemyndighetenes nasjonale kreftstrategi oppgis blant annet trening som et tiltak som har positiv effekt under og etter kreftbehandling. Trening og fysisk aktivitet kan motvirke den økte aldringsprosessen som følger av cellegift, strålebehandling eller immunterapi. Forskning viser at kreftpasienter som trener tåler behandlingen bedre. Trening bidrar også til å redusere bivirkninger og kan redusere risikoen for senskader. Gjennom å etablere egnede treningsrom på norske sykehus gjøres fysisk aktivitet til en del av kreftbehandlingen. I dag finnes interiørkonseptet på 16 av landets sykehus. Treningsrommene kalles Pusterom og blir etablert av stiftelsen Aktiv mot kreft.

Det 300 m2 store mestringssenteret ligger som en integrert del av sykehuset i Tønsberg og er utformet som et moderne treningslokale. Her finnes en rekke funksjoner, inkludert treningsrom, garderober, kafé, møterom og kontorer. Her skal det være rom både for treningsveiledning og samvær. For å bruke treningslokalene må man ha henvisning fra lege. Det å bli diagnostisert med kreft innebærer ofte usikkerhet og uro i ventetiden før behandlingsopplegget er avklart. Hvert Pusterom har derfor egne rom for private samtaler lagt til en mer avskjermet del av lokalet.

Mestringssalen er organisert rundt en åpen gulvflate med god plass til gruppetrening og egne soner for treningsapparater og sykler. Her er det brukt naturlig lys og halvtransparente vinduer. I sammenheng med fellesområdet har senteret en åpen kafésone der en kan ta seg en pause eller utveksle erfaringer med andre pasienter. Denne sonen brukes også til kostholdsveiledning, felleslunsjer eller som kurslokaler. Med flyttbare møbler kan området endres etter hvilken aktivitet som skal foregå. Små cellekontorer for instruktørene er plassert med transparente glassflater ut mot fellesområdet for å skape kontakt med dem som trener.

Hvem var pasientene som skulle bruke mestringssenteret? Og hvilke behov hadde de? Med brukeren i sentrum lyttet interiørarkitektene til pasientenes og legenes erfaringer, for så å overføre ideene til fysiske løsninger. Kreftbehandling er fysisk krevende for kroppen og med vanlige bivirkninger som kvalme, svekket muskelstyrke og dårlig balanse ville arkitektene først og fremst utvikle en helhetlig og trygg designmanual som kunne skape verdi for mennesker i en veldig forandret livssituasjon.

Både gjennom fargebruk og materialer var målet med Pusterommet å utforme noe som sto i kontrast til sykehusets kliniske behandlingsmiljø, men samtidig skilte seg fra kommersielle treningssentre. For oppdragsgiver var det viktig å kunne gi pasientene en pause fra sykehusoppholdet ved å tilby en så normal tilværelse som mulig. Pasientene skulle ikke bli minnet om sykdommen, snarere at det var håp for behandling eller at de nå var på vei til å bli friske. Senteret skulle være et positivt fristed for å oppleve fysisk mestring – et fysisk pusterom fra en vanskelig sykdomsperiode.

Interiørarkitektene jobbet etter en praksis der forskning og vitenskap er brukt til å utvikle helsefremmende design. Pusterommet på Sykehuset i Vestfold er universelt utformet så treningsrommet skal være brukbart for alle typer kreftpasienter. Lokalet er luftig, enkelt og oversiktlig å navigere seg frem i med informative og tydelige skiltløsninger. Hver sone er malt i sterke farger som forsterker Pusterommets formål om å bidra til positiv energi. Tilbakemeldinger om å unngå enkelte grønnfarger la føringer for fargebruken på vegger og interiør. Fargen kan forsterke kvalme, en nokså vanlig bivirkning av cellegift og strålebehandling. Pusterommet er utstyrt med et avansert lysprogram med døgnrytmesimulering. Belysningen skifter med dagslyset for å følge kroppens naturlige rytme. Bruken av lys og halvtransparente vinduer i Pusterommet har både en fysiologisk god innvirkning på pasientenes helse og bidrar til en trygg og god opplevelse.

Med utgangspunkt i evidensbasert forskning, utviklet interiørarkitektene et nytt og mykere gulv for Pusterommene. Gulvbelegget som er lagt i Pusterommet er utviklet med tanke på berøring og velvære. Det har ulike mykhetsgrader, noe som også er en fordel for de pasientene som opplever muskel- og skjelettplager. I garderobene er høyden på benker og skap tilpasset pasienter som kan ha problemer med balanse og bevegelighet. For ikke å bli minnet på kroppsmessige endringer ved en kreftbehandling er speil fjernet. Mestringssenteret oppleves som et normalt treningssenter, og de mange designgrepene, hjelper til med å fremme fysisk mestring hos brukerne.

Senteret har en egen inngang som ligger adskilt fra selve sykehuset. Fra inngangspartiet kommer pasientene inn i en fargerik foaje, etterfulgt av latter, musikk og vennlig stemning. Her inne blir overgangen fra kreftpasient til mosjonist tydelig, og et nødvendig avbrekk for mange. Hver enkelt blir sett og veiledet av utdannede trenere i henhold til utgangspunkt, behandlingsforløp og dagsform.

Mange sier at de ikke kunne tenkt seg å trene på et vanlig treningssenter under behandlingen. Årsakene til dette er blant annet at de ville føle seg utrygge og utilpass med å trene i et miljø som ikke er tilpasset sykdommen. De opplever at tilretteleggingen er av stor betydning for å komme i gang med fysisk mosjon. Pusterommet også en viktig arena for å møte andre i samme situasjon. Det deles erfaringer, sorger og gleder med andre kreftrammede.

Som en del av Sykehuset i Vestfold ligger Pusterommet lokalisert rundt et viktig trafikkknutepunkt i Vestfold, og kan nås med tog og buss fra hele regionen. Det er viktig for å bidra til det pakkeforløpet som etableres for pasientene for å sikre en god overgang fra sykehusbehandlingen til oppfølging av fastlege og kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Sykehusets eksisterende gymsal ble tatt i bruk for å opprette mestringssenteret. Ombruk av arealer er ressursbesparende, sammenliknet med å rive for å bygge nytt. Her fantes både dusjer, garderober og luftige fellesarealer. Salens romlige kvaliteter er godt utnyttet til sitt formål og de 300 kvadratmeterne inngår i målet om å redusere sykehusets totale CO²-utslipp med 30 % innen 2020.

Helsemyndighetene anslår at i 2030 vil 40 % flere få kreft sammenliknet med i dag. Det er 42 000 nordmenn hvert år. På Pusterommet trener pasientene sammen med instruktører som har spesialkompetanse på trening og kreft. De tilbyr veiledning som gir trygghet og motivasjon. Kostnadene av kreftsykdom i helse- og omsorgstjenesten er anslått til 17,5 milliarder hvert år. Store utgifter og økt press på sykehusene øker behovet for å finne kostnadseffektive tiltak som kan bidra til kreftbehandlingen.

I tillegg knyttes det på et tverrfaglig team som består av overlege, kreftsykepleier, spesialfysioterapeut og spesialidrettspedagog. Et treningsopplegg med ett års varighet koster mellom 15 000 og 18 000 kroner per bruker. Den samlede netto samfunnsnytten for dagens brukere av Pusterommet er estimert til 27 millioner kroner. Dersom en av tre kreftpasienter benytter et slikt tilbud, anslås den prissatte samfunnsverdien til 170 millioner kroner per år.