Kan arkitektur forebygge kriminalitet?

Sandnes er en av Norges raskest voksende byer, med sterk befolkningsvekst siden kommunesammenslåingen i 1965. Men selv om byen vokste, slet sentrum med identitet og attraktivitet. Midt i byen lå Ruten, en asfaltert parkeringsplass og rutebilstasjon som for mange ble symbolet på et uforløst bysentrum.

"En eller annen gang ble Sandnes kåret til Norges styggeste by … Folk hadde ikke noe tilhørighet til byen Sandnes."
Ane Kristine Rostrup, leder for bymiljøavdelingen i Sandnes kommune

Behovet for et tydelig, felles byrom meldte seg, et sted som kunne skape stolthet, tilhørighet og trygghet i byen. Målet var å snu oppfatningen av Sandnes som grå og rotete, og skape et ikke-kommersielt, inkluderende rom som var tilgjengelig for alle, ikke minst barn, unge og sosialt utsatte.

Prosjektet hadde også en kriminalitetsforebyggende ambisjon. Ved å omforme et område preget av uro, rus og utenforskap til et attraktivt og aktivt byrom, ønsket kommunen å skape sosial trygghet gjennom fysisk tilstedeværelse, aktivitet og felles eierskap.

Ruten er planlagt ikke bare som en park, men en flerfunksjonell møteplass for hele byen, designet for å samle mennesker på tvers av alder, bakgrunn og livssituasjon. Ambisjonen har vært å skape et offentlig rom med lav terskel og høy kvalitet, der det er like naturlig å leke, hvile, skøyte, skate eller holde tale.

"...å få en samlingsplass for alle generasjoner - en festplass - en forvandling av den triste parkeringsplassen. Det blir ikke byutvikling av en stor parkeringsplass midt i byen."
Stanley Wirak, ordfører i Sandnes kommune fra 2011 til 2023

Plassen rommer et stort spekter av aktiviteter og funksjoner: markeder, konserter, feiringer og utendørsscener, men også en lekeplass, skatepark, skøytebane, vanninstallasjoner, skiløype og grønne lommer for ro og rekreasjon. Her finnes sitteplasser, møteplasser og åpne flater, og rom for både organiserte arrangementer og uformelt hverdagsliv.

Et viktig grep har vært å gi plass til grupper som ofte holdes utenfor byutvikling; de rusavhengige og personer i utenforskap. Med dette har Ruten fått en tydelig sosial rolle i sentrum, som værested, som fristed, og som et sted for folkehelse, tilhørighet og deltakelse.

Utviklingen av Ruten har vært preget av en åpen, utforskende prosess med tett dialog med innbyggere, særlig barn og unge. Allerede i 2008, under byjubileet og Barnas By-prosjektet, ble ønsket om å gjøre Ruten til en bilfri, grønn møteplass formulert. Ansatte i parkavdelingen tok initiativ og forvandlet over natten parkeringsplassen midt i byen til en pop-up-park, et grep som ble gjentatt i 2010. Disse midlertidige eksperimentene ga befolkningen mulighet til å teste en visjon og oppleve byens potensial med egne øyne.

Slike grep kalles taktisk urbanisme, en praksis der midlertidige eller eksperimentelle tiltak brukes for å engasjere lokalsamfunnet og samle erfaringer som grunnlag for langsiktige byutviklingsprosjekter.

"Jeg tror nok det var helt avgjørende for at folk faktisk skulle se hvordan det kunne bli, og hvor mye kjekkere det er å ha en sånn plass å være i sentrum enn en svær grå parkeringsplass."
Ane Kristine Rostrup, leder for bymiljøavdelingen i Sandnes kommunen.

Erfaringene la grunnlag for videre utvikling, og i 2012 ble det gjennomført en åpen internasjonal designkonkurranse. Arkitektkontoret Space Group vant med forslaget «Lysningen», hvor et sirkulært tak, «Ringen», definerer et nytt torg i parken.

Underveis i prosjekteringen flyttet Space Group inn på plassen i en kafé med en stor fysisk modell for å ha tett dialog med brukerne. Ungdommens kommunestyre i Sandnes ble også aktivt involvert. Som partipolitisk uavhengig talerør for unge i byen, spilte de inn premisser og behov tidlig i prosessen, og stilte tydelige krav til prosjektets retning da det ble behandlet i bystyret.

Ruten er definert av det enorme, sirkelformede taket «Ringen», som svever høyt over bakken på slanke søyler og lyser opp byrommet under. Det monumentale og skulpturelle formgrepet etablerer nærmest en alternativ virkelighet i parken, et avgrenset rom hvor en ny bykultur kan oppstå.

Takets dobbelte funksjon, som praktisk beskyttelse mot været og som symbol på byens transformasjon, er bevisst. I en region med over 200 regndager i året, må byrom kunne brukes hele året. Arkitektene omtaler Ruten som en park for alle årstider, med et tak som gjør byen «brukbar» uansett vær.

Under denne store «paraplyen» ligger byparkens hovedtorg, en fleksibel arena for både hverdagsopphold og store begivenheter: konserter, markeder, feiringer og sirkus.

Men Ruten handler ikke bare om det monumentale taket. Planen syr sammen to kontrasterende bykontekster: den intime, finmaskede strukturen i gamlebyen og den grovere, mer tekniske strukturen rundt trafikknutepunktet. Gjennom en lagdelt romstruktur, med et 6 × 6 meters grid av trær, søyler og lys, bindes skalaene sammen.

"Vår tilnærming er alltid å organisere flyten og designe friksjonen. Knutepunktutvikling har ofte et ensidig fokus på effektivitet. Vår design for Ruten handlet like mye om å skape friksjon, et omdreiningspunkt og byrom som inviterer til å bli."
Gro Bonesmo, arkitekt og partner i Space Group

Parkens utforming rommer både det store og det nære, det planlagte og det spontane. Under Ringen finnes soner for lek og aktivitet: skatepark, lekeområder, fontener, samlingsplasser og grønne lommer for ro og opphold. Alt er lagt til rette for hverdagsliv, idrett og store publikumsarrangementer, i en åpen og inkluderende form som strekker seg ut og kobler seg til resten av byen.

I Ruten bypark har man lyktes med å utvikle en ny, demokratisk møteplass i hjertet av Sandnes, et åpent, trygt og inkluderende rom for hele byens befolkning. Plassen er bevisst utformet for å romme ulikhet: ulike funksjoner, ulike brukere og ulike rytmer. Her er det plass til både eksplosiv aktivitet og rolige pusterom, til hverdagsliv og fest, til lek, rekreasjon og hvile, året rundt.

Ved å lytte til innbyggerne i prosessen har Sandnes kommune og arkitektene skapt en bypark som speiler byens mangfold. De sosiale forskjellene i byen blir ikke skjult, men anerkjent og møtt. Et konkret eksempel er at benken som tidligere ble brukt av byens rusavhengige, fikk bli stående, nå i et overbygd område i parken, spesielt tilrettelagt for personer i utenforskap. Ruten er blitt et sted som inviterer hele byens befolkning inn, et lærestykke i sosial bærekraft i praksis.

At plassen oppleves som trygg, er en forutsetning for dens sosiale verdi. En gjennomarbeidet lysstrategi, med Ringen som hovedlyskilde, gjør parken oversiktlig og inviterende, også etter mørkets frembrudd. Kombinert med høy grad av bruk og aktivitet har dette hatt dokumentert kriminalitetsforebyggende effekt.

Ruten er også et forbildeprosjekt for universell utforming. Oversiktlige ganglinjer, taktile ledelinjer, trinnfri adkomst og god orienterbarhet gir personer med nedsatt funksjonsevne likeverdig tilgang. Det er med på å gjøre parken tilgjengelig, sosial og trygg for alle.

Ruten mottok Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien arkitektur fra DOGA 2024.

Ruten er et klimatilpasset byrom, utviklet med tanke på fremtidig ekstremvær og miljøutfordringer. Byparken er etablert på et område som tidligere var parkeringsplass. Før det igjen var området myr- og våtmark, og det ligger fortsatt utsatt til for flom. For å møte denne risikoen er parken konstruert som en urban svamp, med naturbaserte løsninger som øker robustheten og evnen til å håndtere store nedbørsmengder.

Et innovativt grep har vært bruken av resirkulert biokull i jorden, som både forbedrer jordstrukturen og øker kapasiteten til å absorbere og holde på vann. I tillegg er det anlagt regnbed og plantet store mengder trær, som både fordrøyer overvann og bidrar til et rikt, urbant økosystem.

Parkens utforming er en helhetlig klimatilpasning, hvor formgiving, vegetasjon og materialbruk spiller tett sammen. Resultatet er et variert og sanselig byrom, med biologisk mangfold og høy estetisk kvalitet, der hensynet til overvann er en integrert del av helheten.

Ruten har bidratt til å endre oppfatningen av Sandnes, fra en anonym by, «et veikryss før Stavanger», til et sted med identitet, trivsel og kvaliteter som tiltrekker både mennesker og investeringer. Byutviklingen er her brukt strategisk for å bygge omdømme, styrke næringslivet og øke byens attraktivitet over tid.

I 2022 ble Sandnes kåret til «Norges mest attraktive by», med Ruten som et sentralt element i juryens begrunnelse. Prosjektet ble omtalt som «et lærestykke i sosial inkludering», og trukket frem som en modell for hvordan byrom kan bidra til både sosial og økonomisk verdi.

"Vi hadde vel den innstillingen at byutvikling kan koste. Det å lage fine plasser og trivsel og miljø i en by, det koster. Men det har også en inntektsside som ingen kan måle. Hva betyr det å bli en attraktiv by? Hva betyr det for handel? Hva betyr det for at folk trives i byen? Hva betyr det for næringsutvikling i byen?"
Stanley Wirak, ordfører i Sandnes kommune fra 2011 til 2023

Ruten er et eksempel på hvordan etableringen av ambisiøse offentlige rom kan bidra til byens verdiskaping, gjennom økt handel, bedre bomiljø, sterkere identitet og større interesse for å bo, virke og investere i sentrum.