Kan arkitektur skape vekst i et lite lokalsamfunn?

Som store deler av Distrikts-Norge, hadde også Stokkøya i Åfjord kommune opplevd befolkningsnedgang over lengre tid. Vi kaller det gjerne fraflytting, men problemet er egentlig manglende tilflytting. Da gründeren Roar Svenning og samboeren overtok gården Troningen på Stokkøya, ønsket de å gjøre barndomshjemmet hans til et levende lokalsamfunn. For at bygda skulle ta opp kampen mot sentrale områder, måtte de skape en virkelighet som folk ønsket å flytte til. Et alternativ til byen som både var økonomisk bærekraftig og interessant å bo i for en variert befolkning.

En tendens de senere årene er at distriktene tappes raskere for innbyggere enn før. Skal bygdene våre appellere til en befolkning der enslige husholdninger blir vanligere og familier stiftes senere i livet, trengs ikke bare arbeidsplasser, men også møteplasser og en boligsammensetning som er tilpasset dagens behov. Store eneboliger som ligger langt fra sosiale arenaer kan både bli ensomt og strevsomt for single som ønsker å satse på bygda. Gode arealplaner med variert bebyggelse, som spiller på lag med de største kvalitetene på det aktuelle stedet, kan bidra til å gjøre bygdelivet mer attraktiv for flere.

Stokkøya ligger ytterst i havgapet omtrent to og en halv time nordvest for Trondheim. Et naturskjønt område, men ikke veldig unikt i Norsk sammenheng. Her ute ønsket gründerne å tilrettelegge for innovative arbeidsplasser og tiltrekke seg ambisiøse naboer. Små hyttetomter og turisme skulle danne det økonomiske grunnlaget for langsiktig utviklingen av den lille bygda. Den første problemstillingen de sto ovenfor var hvordan man kunne klare å lokke folk til dette naturskjønne, men langt fra unike stedet på Trøndelagskysten. Å satse på god arkitektur og tydelighet ble ansett som den eneste sjansen de hadde for å lykkes med prosjektet.

Prosjektet trengte startkapital for å komme i gang. I år 2000 ble arkitektene invitert til Stokkøya for å undersøke hvilke muligheter som fantes på tomten. Resultatet ble små fritidsboliger med god samtidsarkitektur. Småhyttene solgte godt, og det åpnet seg raskt en mulighet for å bygge en strandbar, et naust med en kafé på stranden hvor hyttefolket kunne møtes. I 2008 hadde gründerne nok startkapital til å realisere målet om et turistsenter med overnattingsplasser. Konseptet SUB-lugarer, eller sov under bakken lugarer; et halvveis nedgravd strandhotel ble bygget inn i sandbanken. Det nyeste konseptet, «Bygda 2.0», handler om å skape lokaler for moderne arbeidsplasser, kulturtilbud og boliger for de som ønsker å etablere seg permanent på Stokkøya. Prosjektet «Bygdebox» med flerbrukshall og fleksible kontor- og produksjonslokaler, sto ferdig i 2015. De første fire eneboligene i regi av gründerne står ferdig sommeren 2019.

De første 18 årene av prosjektet har det samme arkitektkontoret formet fasilitetene som skulle sette Stokkøya på kartet. Siden dag én har det vært viktig å utvikle stedet på dets egne premisser og utnytte landskapskvalitetene fullt ut. Både kommunen og befolkningen var i utgangspunktet skeptiske til den utradisjonelle bebyggelsen. Temperaturen i debatten har tidvis vært høy, men gjennom folkemøter og mye informasjonsarbeid har holdningen gradvis endret seg. I dag er de aller fleste positive til prosjektet, og endringsviljen har smittet over på lokalsamfunnet.

Under informasjonsarbeidet mot politikere og befolkningen, ble det produsert lett kommuniserbare håndtegninger av Stokkøya som illustrerte visjonen for prosjektet. Samtidig bisto arkitekten kommunen i den tekniske delen med å utarbeide arealplaner. At oppdragsgiver, arkitekt, entreprenør, og etter hvert kommunen, dro prosjektet i samme retning, anses av partene som viktig for å lykkes. Som de fleste andre byggeprosjekter har originale planer blitt trimmet ned da det nærmet seg byggestart. Endringer og kutt har i motsetning til normalen blitt gjennomført av arkitektene selv, noe som har vært viktig for å gjøre nye prioriteringer og finne kostnadsbesparende løsninger som ikke forringet prosjektenes sluttresultat.

Når budsjettet er lavt og størrelsen ikke kan reduseres noe mer, står man igjen med det helt rå uttrykket. Eksponert betong, ubehandlet tre, glass og transparent bølgeplast er materialer som går igjen i mye av bebyggelsen. Et lekent formspråk skaper det nødvendige overraskelsesmomentet som begeistrer besøkende, tilflyttere og journalister. Selv om bygningenes utside er laget for å vekke oppmerksomhet, er det allikevel omgivelsene som har fått hovedfokus. Felles for boliger, fritidshus, produksjonslokaler og strandbaren, er hvordan den strategiske plassering i landskapet, sammen med store glassflater, leverer en umiddelbar nærhet til naturen, som blir ekstra spektakulær når det stormer.

Reguleringsplanen legger grunnlaget for at man på Stokkøya finner kultur og fritidsaktiviteter, hotellvirksomhet, moderne arbeidsplasser og boliger innenfor relativt små avstander.

At arkitektene har hatt en finger med i spillet fra utforming av arealplan til ferdig bygg, har gjort at helhetsopplevelsen har blitt ivaretatt gjennom alle ledd. På den måten har det vært mulig å finne de løsningene som ivaretar mennskemøter, gjenbruk, landskapstilpasning, opplevelse, historiske referanser og økonomi samtidig.

For innbyggerne i Åfjord har sjøsenteret blitt en kjærkommen sosial arena, samtidig som det er et populært utfluktssted for hele Midt-Norge. Her møter tilreisende både lokal fagkompetanse og brennende engasjement. Prosjektet har skapt ringvirkninger for lokalsamfunnet og en ny fremtidsoptimisme som har forplantet seg til hele kommunen. I motsetning til trenden for Distrikts-Norge, inkludert flere av nabokommunene på Fosen, har Åfjord kommune hatt en positiv netto tilflytting som har skutt fart de seneste årene. Flere av tilflytterne har bosatt seg på Stokkøya.

Selv om mange ønsker å flytte ut av byen, kan det være vanskelig å finne gode jobbmuligheter, et kulturelt mangfold og infrastrukturen som tilrettelegger for et sosialt liv. Initiativtakerne bak Stokkøya ønsker å tilrettelegge for at også kreative og resurssterke mennesker, som ofte samles inne i byene, skal finne mening i å flytte ut på landet, og dermed bli en positiv drivkraft i utviklingen av lokalsamfunn og primærnæring.

På Stokkøya er den sirkulære tankegangen innarbeidet i alt fra matproduksjon til arkitektur. Bygningene er så langt som mulig produsert av resirkulerbare materialer, trehogst fra øya og gjenbrukte materialer fra andre bygninger. For eksempel fikk vinduer og andre materialer fra det gamle Tinghuset i Trondheim nytt liv på Stokkøya. Et naturbasert renseanlegg tar hånd om gråvann på stedet. Fremtiden er også ivaretatt ved at det har blitt planlagt for en situasjon uten bosettelse. De fleste bygningene er enten oppført på en måte hvor de kan demonteres uten å legge igjen varige spor, eller plassert på arealer som allerede er påvirket av menneskelige inngrep. På den måten skånes det flotte kystlandskapet, til glede for dyr, besøkende og fastboende, samtidig som det muliggjør tilbakeføring av naturen til sin opprinnelige stand en gang i fremtiden.

Strandbaren er oppført på murene av en gammel sementfabrikk, og lager ikke et nytt avtrykk i landskapet. De 30 fritidshusene står på påler og har atkomst via treramper i terrenget som gjør det lettere å fjerne all bebyggelse i fremtiden. SUB-lugarene er bygget inn i landskapet, delvis for å dempe inngrepet i naturen. Og da Vegvesenet etterlot seg et langt landskapssår i strandsonen under en ny broutbygging, ble situasjonen snudd til noe positivt ved at tomten brukes til produksjonslokaler og nye eneboliger i fjæra. I 2018 ble teamet bak Stokkøya Sjøsenter hedret av regjeringen med den nasjonale kulturlandskapsprisen for arbeidet med å rydde øya for sitkagran, som ikke hører hjemme i det norske kystlandskapet. Mye av treverket fra den såkalte pøbelgrana har blitt brukt i bygningene.

Stokkøya som reiselivsdestinasjon har lagt grunnlaget for et voksende lokalsamfunn, som nå er i ferd med å utvikle en mer robust økonomi basert på lokal produksjon, utdanning og innovasjon. I dag er Sjøsenteret en helårsbedrift med 15 årsverk. Markedsføringsverdien som arkitekturen har tilført Stokkøya som reiselivsdestinasjon, blir nå videreført som en integrert del av den nye satsingen på fast bosetting og lokal produksjon. "Bygda 2.0" heter prosjektet som skal fungere som et laboratorium for bygdeutvikling. Grunntanken er å utforske hvordan man gjennom god arealplan, god arkitektur og god plassering kan lage et samfunn som tiltrekker seg rett kompetanse. Prosjektet har siden 2015 skapt tre nye årsverk, blitt et yndet konferansesenter for bedrifter fra hele landet og en ny kulturarena for Midt-Norge. Tre nye eneboliger har allerede blitt realisert, og i 2019 settes det første spadetaket for «bygdekanten» med åtte boliger av varierende størrelse i fjæra.

Da de første kysthusene sto ferdig, skapte arkitekturen så mye blest og medieoppslag at de resterende solgte seg selv, uten noen annen form for markedsføring. Da Strandbaren og Sjøsentert overgikk målsettingen og ble skrevet om i det prestisjetunge magasinet Wallpaper to ganger, hev flere store internasjonale nyhetsmedier seg på med egne reportasjer. Plutselig ble hele verden nedslagsfeltet for den lille øya i Åfjord.

Prosjektet har også skapt økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunnet. Den lokale kjøpmannen har økt omsetning, nye aktører som driver med opplevelsesøkonomi har etablert seg i området og naboene kan legge ut tomter med vesentlig høyere eiendomspris enn det som var mulig før prosjektet ble startet.

Når det satses på arkitektur og gode arealplaner i det nye boligprosjektet, handler det like mye om å gjøre boligen attraktiv for kjøper nummer tre og fire som for den første.