Kan arkitektur skape gode møteplasser?

Nesodden har rundt 16.900 innbyggere og ligger i Akershus. Kommunen er plassert på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Sammen med Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås utgjør Nesodden den delen av Akershus som kalles Follo. Nesodden omtales ofte som en kulturkommune og huser mange kreative mennesker. På Tangenåsen helt nord i kommunen var det ønskelig at det nye kommunesenteret med kulturtilbud skulle ligge.

Kommunen inviterte ulike arkitekter til å konkurrere i en plan- og designkonkurranse i 2008. Et av de uttalte målene med konkurransen var at kunstnerisk utforming skulle være en integrert del av bygget og at prosjektet skulle gjennomføres i en samspillsmodell. Dette var for å sveise tettere sammen byggeprosessens forskjellige aktører og for å oppnå høy kvalitet, god arkitektur og kostnadseffektivitet gjennom hele byggeprosjektet.

Programmet for Tangenten er fundert på tanken om å samle flere funksjoner som tidligere hadde ligget spredt rundt i kommunen. Nesodden er en rural kommune, og arkitektene så prosjektet som en mulighet til å skape et sentrum med urbane kvaliteter. Ved å samlokalisere kommuneadministrasjonen, Nesodden bibliotek, helsestasjon, kulturskole og Tangenåsen ungdomsskole i et nytt bygg, ville man kunne skape et sosialt møtested, en kulturarena, et informasjons- og læringssenter, samt en innfallsport til digitale verktøy og tjenester

Den nye ungdomsskolen skulle dimensjoneres for 300 elever og rundt 30 lærere, og for sambruk av lokaler med Nesodden kulturskole. Fleksible rom for teater, dans og musikk ble prioritert, i tillegg til forestillingssal og ulike studioer. Kommuneadministrasjonen ble dimensjonert for rundt 150 ansatte, med både cellekontorer og åpent landskap. Biblioteket, som ble anslått å få 100.000 besøkende i året, ble lagt over to plan og i direkte forbindelse med vestibyle og kafe på den ene siden, og direkte inngang fra ungdomsskolen på den andre. Kafeen ble dimensjonert for 60 – 80 personer.

Allerede fra ideen om samlokalisering ble vedtatt, har innbyggere og politikere på Nesodden vært engasjerte. Målet for prosjektet var at bygget skulle være et hus for alle og et naturlig samlingspunkt for Nesoddens befolkning. Bygget skulle dessuten være fleksibelt med hensyn til endret bruk og endret organisering av tjenestetilbudet. Arkitektene hadde tradisjon for aktiv brukermedvirkning og forhørte seg med unge, gamle og rådet for funksjonshemmede. Under designprosessen fikk de skryt for en svært ryddig fremgangsmåte der brukerne følte seg ivaretatt og etablerte eierskap til det som skulle bli det nye kommunesenteret.

Som oppdragsgiver hadde kommunen en svært bevisst miljøstrategi og stilte strenge krav i forhold til materialbruk. Alle utslipp, gjenbruksmaterialer og varighet ble nøye vurdert gjennom hele prosessen. Oppdragsgiver satte av 1,5 millioner til kunst, og arkitektene kontaktet tre ulike kunstnere for å utsmykke skolebygget. Det overordnede konseptet er inspirert av diktet Furukonglesang skrevet av Jan Erik Vold. Derfor ble områdets furuskog bevart som en del av designet, mens bibliotekets foaje og trapp og er utformet med tanke på en kongle.

Tangenten er et pragmatisk og robust prosjekt som tåler noen slag. Fra inngangspartiet kommer de besøkende inn i en åpen og lys foaje med direkte tilgang til kafé Tangenten. Kafeen er en populær møteplass for barnefamilier, pensjonister, personer med hjemmekontor eller i påvente av en av de mange forestilling eller foredragene som holdes på huset.

Videre inn i bygget åpenbarer det seg et bibliotek, utstyrt med sofagrupper og fleksible bokreoler på hjul. Bibliotekets utforming kan enkelt endres og gi plass til store eller små arrangementer.

Hovedinngangen leder inn til biblioteket. Det er åpent over to etasjer og fungerer som byggets hjerte og samlende midtpunkt. Ungdomsskolen omkranser et åpent gårdsrom og kommuneadministrasjonen omkranser et lite atrium. Gulvet i 1. etasje følger tomtas topografi og høydeforskjellene fanges opp av ramper som danner naturlige ganglinjer gjennom bygget. Alle hovedganglinjer i bygget er lagt med kontakt til utearealene, med rikt tilfang av dagslys som gjør det lett å orientere seg i bygget. Universell utforming var et viktig føringspunkt (parameter) allerede i konseptvalget.

Målet om at Tangenten skulle bidra til å støtte kommunens samfunnsutvikling er i høyeste grad nådd. Etter sammenslåingen har Tangenten hatt høye besøkstall, noe som tydelig viser at innbyggerne trives i det nye bygget. Norsk Kulturforum konkluderer med at de kulturhusene som fungerer best er de som har et bredt og samlet tilbud. Det er da de blir daglige møteplasser for lokalbefolkningen.

Tangenåsen ungdomsskole, kulturskolen og fritidsklubben har nå fått en arena som gjør det lettere å aktivt ta i bruk lokalsamfunnet, helt i tråd med undervisningsmålet om fokus på lokal tilhørighet. Den direkte tilgangen mellom biblioteket og ungdomsskolen gir et skoletilbud som lever utover vanlig skoletid. Biblioteket fungerer som arena for integrering og inkludering og jobber for å utjevne forskjeller i befolkningen ved å gi opplæring i informasjonskompetanse og kildekritikk. De ansatte veileder det som for mange er dagligdagse utfordringer ved bruk av digitale tjenester. Målet er å utjevne digitale forskjeller.

Ved å samlokalisere flere samfunnsfunksjoner og plassere det ved et knutepunkt, legger man til rette for arealeffektivisering og miljøvennlig transport. Kommuneadministrasjonen er flyttet til et sentralt sted i kommunen, med god kollektivtrafikkdekning. Antall parkeringsplasser for kommuneadministrasjonen er dermed kraftig redusert og de ansatte oppfordres til å reise kollektivt, gå eller sykle. Prosjektet bidrar til god utforming av Tangenåsen som kommunesenter.

Bygget varmes opp av bergvarme fra ti energibrønner og er prosjektert som et passivhus. Det gir et totalt årlig energiforbruk på 70 kWh/m2. Bygget er klassifisert i henhold til tre passivhuskategorier; næringsbygg (kommunens administrasjon), kulturbygg (biblioteket) og skolebygg (ungdomsskolen). Det er oppnådd passivhusstandard for de delene av bygget som rommer kommuneadministrasjon og bibliotek. Enova innvilget ca. 900.000 kroner til skolebygget som tilfredsstiller kravene for lavenergibygg klasse A.

Med sitt høye aktivitetsnivå anses Tangenten av mange som kommunens fremste kulturarena og møteplass. Det er nødvendig at Tangenten utvides med et tilbygg tilpasset et bredt spekter av kulturmål. Ved å bygge ut Tangenten i tråd med det planlagte byggetrinn 3 vil kommunen få et komplett kulturhus med de fremvisningsarenaene som mangler i dag. Dette vil gjøre Tangenten til en kulturarena rustet for å møte fremtidens behov.

Fra nesodden er det kort vei inn til Oslo sentrum med alle byens kulturtilbud. Det har en klar økonomisk verdi at flere folk nå blir værende, det sender ut et viktig signal. På et overordnet nivå legger Tangenten, og utvidelsen av Tangenåsen, til rette for et velfungerende næringsliv. De eksisterende bygningene og infrastrukturen mellom dem er avgjørende for i hvilken grad innbyggeren velger å utnytte stedets tilbud. Observasjoner tyder på at flere av Nesoddens innbyggere nå velger å legge sine ærender til området rundt Tangenten.