Kan arkitektur skape byliv?

Ulsteinvik ligger i Ulstein kommune, med i overkant av 8500 innbyggere. Stedet har lange tradisjoner innen skipsverft og mekanisk industri, noe det finnes tydelige spor av i havneområdet rundt Ulsteinvik sentrum. I 2010 utlyste Ulstein kommune en plan- og designkonkurranse for å etablere et nytt idretts- og svømmeanlegg som kunne benyttes av to nærliggende skoler.

Den aktuelle tomta lå plassert nord for sentrumskjernen, i et variert miljø med næringsbygg og eldre trehusbebyggelse. Det var viktig at idretts- og svømmeanlegget skulle være synlig og innbydende slik at anlegget kunne bidra positivt til sentrumsutviklingen. I tillegg ønsket kommunen å se på muligheten for å etablere klatresenter, fritidslokaler og bibliotek for byens øvrige befolkning.

Arkitektene så stort potensiale i sentrumstomten og det å blande idrett, bibliotek og kultur i ett og samme bygg. Som bidrag til stedsutviklingen i Ulsteinvik var tanken at Ulstein Arena bli et generasjonsbygg tilpasset hele befolkningen. Det ble derfor svært viktig å plassere alle de ulike funksjonene slik at publikum både kunne trives i soner for aktivitet og ro.

For å bryte ned skalaen og tilpasse anlegget til trehusbebyggelsen i området, ble prosjektet delt i to bygningskropper. Dette gir en visuell opplevelse av to separate anlegg, men biblioteket er lagt som en felles forbindelse og knytter det hele sammen over flere plan. Parkeringskjelleren ble lagt i underetasjen.

Tidlig i prosessen ble det arrangert et medvirkningsverksted som belyste hva det vil si å være beboer i Ulsteinvik. Arkitektene gjorde så grundige analyser av byen, med tanke på mobilitet, næringsliv og bosettingsmønstre. Erfaringene fra disse prosessene la grunnlaget for å bruke idretts- og svømmeanlegget som et springbrett for en ønsket stedsutvikling.

Byens politikere delte en felles oppfatning om at arkitektur og sentrumsutvikling ville være avgjørende for en liten by som Ulsteinvik. Å legge ulike funksjoner til samme bygg ville appellere til hele befolkningen og dermed sikre arenaen bredde i brukerprofil og aldersfordeling.

Arkitektene tok utgangspunkt i den lokale identiteten i utformingen av bygget. Regionens våte og vindfulle klima har vært avgjørende for å skape et klimatilpasset design med fokus på robuste og holdbare løsninger. Bygget kan håndtere økte nedbørsmengder og alle flater har noe fall for overvannshåndtering. Bruken av glassfasader viser frem aktiviteten i biblioteket, idretts- og svømmeanlegget, mens bassenget er skjermet fra direkte innsyn. Fasaden består av glass og eksponerte konstruksjoner i betong og gråpatinerte sinkplater.

Innvendig er det brukt furu og varme fargetoner i interiør, vegger og tak. Biblioteket har fleksibel innredning så lokalet enkelt kan endre bruk, enten det er små eller store arrangementer. Flerbrukshallen, som bare omtales som «Ulsteins storstue», kan også tilpasses kultur- og sportsarrangementer. Mellom hallene er det god plass til å arbeide uforstyrret eller delta i aktiviteter. Rundt bygget har landskapsarkitekten laget uterom med vegetasjon, nivåforskjeller, trapper og møblement som tar opp høydeforskjellene i landskapet og lager fine romforløp.

Byggets åpne og uformelle fremtoning gjør at lokalbefolkningen opplever stedet som sitt. Her møtes både barn og unge, familier, enslige og eldre. De mange maritime bedriftene tiltrekker seg arbeidskraft fra både inn- og utland og Ulstein arena fungerer som et samlingspunkt hvor også tilflyttere kommer i kontakt med lokalbefolkningen. Besøkende har også tilgang til det meråpne biblioteket hver dag, hvor de kan låse seg inn selv. Det skapes økt trygghetsfølelse i området når det er synlig aktivitet og jevn strøm av fotgjengere.

Fysisk aktivitet bidrar til bedre helse i befolkningen. Et lett tilgjengelig idrettstilbud til alle innbyggerne har lenge vært et mål for kommunen. Dette er også med på å forebygge ensomhet hos eldre og manglende opplevelse av felleskap. Ulstein Arena er et helsefremmende og forebyggede tiltak som har kommet hele befolkningen til gode. Svømmetrening er dessuten viktig både som en fysisk aktivitet og som et svært viktig ulykkesforebyggende tiltak.

Ulstein kommune satte seg høye mål for klimasatsning og etablerte et kommunalt eid fjernvarmeselskap. Varmen får de fra fjorden ved å sirkulere vann med vann- og varmepumper. Ulstein Arena er en sentral del av denne strategien ved at det er etablert en varmesentral i tekniske rom som også varmer opp skolebygg og et boligkompleks med 44 leiligheter som er under oppføring. Bygget er plassert med lett tilgang til offentlig kommunikasjon og oppfordrer ellers til gangbruk mellom skolene og arenaen.

Ut i fra et holdbarhetsperspektiv har arkitektene skapt et bærekraftig bygg med gode energitall og varige løsninger. Ved at bygget er senket i terrenget begrenses ytre overflater, noe som er med på å redusere varmetapet. Maksimalt dagslysinnslipp reduserer bruken av kunstig belysning. Generelt for bygget, både innvendig og utvendig, har det vært et fokus på robuste løsninger med lang levetid og minimale krav til vedlikehold. Bygget ble prosjektert slik at det kunne oppføres av lokale håndverkere og entreprenører.

Ulstein Arena har spilt en viktig rolle for utviklingen i kommunen, både gjennom kompetanseløft i den lokale byggebransjen og ved å inspirere til videre transformasjon av byen. Den økte tilstrømningen av folk i forbindelse med idrettsarrangementer har ført til vekst i dagligvare, hotell- og restaurantnæringen. Mer aktivitet i sentrum har ført til økt omsetning og kommunen har lagt til rette for at det utvikles flere boliger i området.

På dagtid fungerer idrettshallen som gymsal for skolene i nærområdet, mens lag og organisasjoner står fritt til å bruke hallen på kveldstid. I helgene blir hallen leid ut til ulike arrangementer hvor leieinntektene går tilbake til kommunen. Til sammenlikning med tidligere idretts- og kulturtilbud er besøket til Ulstein Arena mangedoblet. I 2018 opplevde arenaen 80.000 besøkende, der 56.000 var betalende kunder og resten i tilknytning til undervisningstilbud. Biblioteket har også sett en vesentlig økning i utlån av bøker.