Arkitektene bak Vålandstun har gjort en rekke bevisste grep for å forene bokvalitet, fellesskap og tilpasning til omgivelsene. Disse grepene skaper verdi både for beboerne og for nærmiljøet.
Arkitekturen legger til rette for både fellesskap og privatliv, med helt- og halv-private soner i tillegg til fellesrommene. Arkitektene har bevisst jobbet med soner som gjør det mulig å velge hvor sosial du vil være – uten å gi slipp på privatlivet. Dette gjør det lettere for folk med ulike sosiale behov å trives.
Arkitektonisk er det jobbet med å tydeliggjøre de sosiale sonene. Det skal være lett å se hva som er privat – og hva som er til for alle. Det gir trygghet og styrker fellesskapet. Samtidig er det lagt vekt på transparens og siktlinjer mellom sonene. Store vinduer i fellesrommene gjør prosjektet åpent og levende – både for dem som bor der og for omgivelsene rundt. Det skaper kontakt mellom ute og inne og viser frem aktivitet og liv ut mot gaten.
«Når man beveger seg i gaten rundt prosjektet, så ser man lys og man ser at her er det aktivitet.» Hilde Haga, arkitekt.
Prosjektet er utformet med skråtak og mindre volum for å gli inn i det eksisterende trehusmiljøet. Det gir boligene en hjemlig og ikke-institusjonell karakter samtidig som det bevarer den historiske karakteren i området.
«Vi har gått rundt i området på Våland, sett på hvordan husene og takformene er. Vi ønsket ikke å legge flate tak, som det er lite av her. Vi brukte taket som en måte å forme de nye lavblokkene på. Karnapper i et kontrasterende materiale bidrar også til å bryte ned huskroppenes størrelse. Vi har prøvd å nyfortolke, den organiseringen som finnes i nabolaget ved å plassere fem boligvolumer langs gatene rundt kvartalet, og så har vi lagt fellesarealet i en lav førsteetasje mellom disse husene. Hele prosjektets arkitektur, fra det overordnet grepet, helt ned i detaljene, gjennomsyres av tankene om å vise at dette prosjektet inneholder både et fellesskapsområde og private leiligheter.» Hilde Haga, arkitekt.
