Kan arkitektur skape identitet?

Bydelen Nydalen i Oslo har de siste tiårene vært gjennom en omfattende transformasjon, fra industriområde til kontor- og boligbydel. I denne utviklingen så både kommunen og grunneier Avantor et behov for et signalbygg som kunne markere bydelens nye identitet.

Prosjektet Vertikal Nydalen skulle vise at høyhus kan skape merverdi, arkitektonisk, teknologisk og bymessig, bl.a. som FutureBuild pilotprosjekt med mål om å teste potensialet i bruk av naturlig ventilasjon. En forutsetning for å få tillatelse til å bygge så høyt, var nettopp at bygget også ga noe tilbake til byen. Det skulle ikke bare fylle en tomt, men definere et sted og styrke livet på bakkeplan.

Vertikal Nydalen er et flerbruksbygg med tydelig struktur:

Plan 1–2 rommer servering, utadrettet virksomhet og publikumsfunksjoner
Plan 3–7 består av fleksible kontorarealer
Plan 8–18 rommer 40 unike leiligheter

Målet har vært å skape synergier mellom bruksprogrammene og legge til rette for et bygg som aldri sover, hvor folk bor, jobber og bruker tjenestene. Det gir liv og sirkulasjon både dag og kveld, noe som øker tryggheten og styrker det urbane livet i området. Prosjektet utfordrer dermed det vanlige skillet mellom bolig, kontor og næring, og viser hvordan god programmatisk miks kan bidra til et aktivt bygulv.

Vertikal Nydalen ble til gjennom et samarbeid mellom Oslo kommune og grunneier Avantor, som begge hadde langsiktige ambisjoner for bydelen. Kommunen ønsket et høyhus som markør for Nydalen, og Avantor, som både eier og utvikler store deler av Nydalen hadde interesse av at bygget også bidro til langsiktig identitet og kvalitet i hele nabolaget.

Snøhetta ble valgt som arkitekt med oppdrag å utvikle et bygg som skulle svare på både tekniske, estetiske og bymessige ambisjoner. Samspillet mellom byggherre og arkitekt utviklet seg til en felles utforsking av hvordan høyhus kunne bidra til stedskvalitet og sosial kontakt, ikke bare effektiv arealutnyttelse.

Vertikal Nydalen er utformet som et markant og skulpturelt høyhus, i tydelig kontrast til den omkringliggende bebyggelsen. Bygget forsøker ikke å etterligne det arkitektoniske uttrykket i nabolaget, men å skape en ny identitet for området.

«Jeg synes det er dødskult. Og så vet jeg at folk har litt ulike meninger om det. Men jeg er veldig glad i annerledes arkitektur. Jeg synes det er kult, og veldig friskt.»
Nabo

Samtidig er bygget arkitektonisk bearbeidet med omtanke for sine omgivelser. Det er delt i to volumer med ulik høyde for å bevare siktlinjer mot elverommet og åpenheten mot himmelen. Den skrånende formen gir et lettere visuelt uttrykk og bidrar til å redusere vindpåvirkning i byrommet.

Stedstilpasningen merkes særlig i møtet med bakken: Den tidligere parkeringsplassen er omformet til et solrikt, skjermet torg med god kontakt til elven. Gjennomganger og snarveier på bakkeplan gjør at bygget ikke fremstår som en barriere, men som en aktiv del av byrommet.

Vertikal Nydalen er ikke bare et kontor- og boligbygg, men et grep i bystrukturen som har som mål å skape liv, tilhørighet og identitet i en bydel under utvikling. Med sitt tydelige arkitektoniske uttrykk blir bygget et nytt peilepunkt i byen. En markør for den utviklingen som bydelen har gjennomgått.

Ved å plassere utadrettet virksomhet i de nederste etasjene, åpne bygget mot torget og legge til rette for en ny møteplass i bydelen, gir prosjektet noe tilbake til nærmiljøet.

Det tidligere parkeringsareal på tomten er transformert til et aktivt og inviterende torg med god sol, god kontakt til Akerselva og plass for opphold og lek. Det gir potensial for sosial interaksjon og aktivitet – både for beboere, arbeidstakere og forbipasserende.

Boligene i de øverste etasjene tilbyr også uvanlige kvaliteter: rom med høy takhøyde, spennende geometri og utsikt. Dette bidrar til en opplevelse av identitet og stolthet hos beboerne.

«Den er 85 kvadratmeter stor, men vi opplever den som større. Og det tror jeg har noe med den åpne romløsningen å gjøre, og høyden under taket… Vi liker at det er lyst, det er høye vinduer som slipper inn mye lys. Flaten er brutt opp på en sånn måte at det er liv og variasjon inne i leiligheten.»
Kristin Hetle, Beboer

Vertikal Nydalen er et pilotprosjekt for naturlig ventilasjon i høyhus, en løsning som i kombinasjon med bergvarme og solceller både reduserer energiforbruk og gir økt komfort og romkvalitet. I stedet for et tradisjonelt ventilasjonsanlegg med kanaler, er bygget utformet slik at luft strømmer naturlig inn og ut gjennom et system av luker, trykksoner og sjakter. Det betyr at man ikke trenger 80 prosent av teknikken som man finner i et vanlig kontorbygg og energibehovet til ventilasjon, kjøling og oppvarmning av bygget er under 1/10 av et vanlig kontorbygg.

Ved å redusere de tekniske føringsveier over himlingene, oppnås økt takhøyde og større fleksibilitet i kontorarealene. Det gjør det enklere å tilpasse lokalene ved leietagerskifter, noe som reduserer behov for ombygging og forlenger levetiden på bygget.

Samtidig gir den naturlige ventilasjonen en sanselig kontakt til omgivelsene: lyder, temperatur og luftkvalitet fra utsiden slipper inn i bygget og styrker koblingen mellom inne og ute. Bygget oppleves ikke som et lukket system.

Vertikal Nydalen viser hvordan arkitektonisk kvalitet og miljøambisjoner kan være økonomisk lønnsomme – særlig når utbyggeren har et langsiktig eierskapsperspektiv. Avantor utvikler ikke for videresalg, men for å eie, drifte og høste verdi over tid. Det gir insentiver til å investere i løsninger som holder seg – både teknisk og estetisk.

Prosjektets bærekraftsprofil har sikret attraktivitet i et krevende kontormarked, og byggets arkitektoniske særpreg gir det en tydelig identitet i eiendomsmarkedet.

Løsningen med naturlig ventilasjon gir samtidig lavere driftskostnader. Den reduserer energibruket til oppvarming og kjøling, og gir mindre behov for tilpasning ved leietakerskifter. Man slipper å rive himlingen og bygge om ventilasjonen hver gang en ny skal flytte inn.

Vertikal Nydalen fremstår dermed som et eksempel på hvordan langsiktighet, fleksibilitet og miljøstrategi kan kombineres til en robust økonomisk modell.