Færder VGS

 
 

FÆRDER VGS

På den nye yrkesskolen i Tønsberg gikk elevenes trivsel fra lavest til høyest i Vestold etter den nye skolen sto ferdig. Frafallet er redusert og sykemeldinger blant lærere er halvert. Skolen gjør yrkesfagene til en del av bybildet og skaper stolthet.

#Tønsberg #Yrkesfag #Interaksjon #Populært #Industri #Maritimt #Stolthet #Miljøprofil #Trivsel #Sykenedgang

 
 

BEHOVET

 
Foto: Ivan Brodey 

Foto: Ivan Brodey 

Løfte yrkesfagene og videreføre lokal tradisjon

Tønsberg er en av Norges eldste byer, med lange tradisjoner innenfor industri og shipping. Slikt er verdt å ta vare på - også for å sikre gode forutsetninger for fremtidens fagarbeidere. Men, skolen som var fordelt over 20 bygninger på 3 forskjellige steder var preget av dårlig omdømme, hærverk og lav gjennomføringsevne blant elevene. I 2003 besluttet Vestfold Fylkeskommune (VFK) å slå sammen yrkesskolene til én.

 
 
 

BESTILLINGEN

 

Organisering av funksjoner. Illustrasjon: White Arkitekter

Eksperten fikk være ekspert

Den nye skolen måtte ha plass til 700 elever og undervisningslokaler tilpasset de ulike yrkesfagene. I 2009 utlyste Vestfold Fylkeskommune to parallelle konkurranser. Én anbudskonkurranse for entreprenører, og én konseptkonkurranse for arkitekter. Den uvanlige konkurranseformen ga arkitektene kunstnerisk frihet til å utforske tomtens potensiale. Det resulterte i et sterkt konsept som har blitt ivaretatt gjennom hele prosjektet.

 

PROSESSEN

 
Foto: Ivan Brodey

Foto: Ivan Brodey

Interaksjon på flere områder

White arkitekter kapret seieren med sitt forslag «Interaksjon». For utbyggingen av Færder videregående ble arbeidsfellesskapet og selskapet Interaksjon Færder ANS opprettet. Felleskapet var organisert etter en samspillsmodell mellom byggherre, arkitekt og entreprenører. Gjennomføringsmodellen ga premisser for at medlemmene måtte diskuterte seg frem til løsninger i felleskap og dele økonomiske tap.

 
 
 

ARKITEKTUREN

 

Foto: Ivan Brodey

Transparens skaper interaksjon

Det er skapt et helhetlig visuelt uttrykk der skolen og industriområdet langs Tønsberg brygge spiller på lag med hverandre. Det transparente designet med store, åpne vindusflater viser frem aktiviteten ved skolen til forbipasserende. Alle rom har minst ett vindu til naborommet. Teori- og grupperom er tilknyttet arbeidshallene, noe som gir kort vei fra teori til praksis og sikrer en flytende logistikk mellom fagene. Romprogrammet legger opp til tverrfaglig samarbeid.

 

SOSIAL VERDI

 

Foto: Ivan Brodey

Fra lavest til høyest trivsel i Vestfold

Færder videregående skole er blitt populær. Det viser de øktende søkertallene fra fylkeskommunen. Elevundersøkelsen fra 2017 viser også at det har skjedd en markant forbedring i elevenes og lærernes motivasjon. Færderelevene skårer nå høyere enn fylkesgjennomsnittet på motivasjon, mestring, trivsel og opplevd støtte fra lærerne. Antall elever som slutter på skolen er redusert fra 8% til 4,7%. Sykefraværet blant lærerne er halvert, og skolen har ikke lenger problemer med hærverk. –Det er en stor fordel at vi ser hverandre. Å bli sett er en viktig faktor for mennesker, sier administrasjonssjef Stig Larsen.

 
 
 

MILJØVERDI

 

Foto: Ivan Brodey

Gode energiløsninger er integrert i konstruksjonen

At skolens bærende betongkonstruksjon er integrert i designet har flere funksjoner. Utover den visuelle tilknytningen til områdets industrihistorie er konstruksjonen med på å regulere temperaturen. I den kalde årstiden lagres overskuddsvarme i bygningsstrukturen, og om sommeren avkjøles bygget av kjølig luft som føres inn om natten. At betongen lagrer varme og kulde er med på å redusere energiforbruket. Til tross for svært høye krav til inneklima og utlufting av tekniske rom har skolen fått A+ miljøsertfisering. I fremtiden er det planer om å lagre overskuddsvarme under et boligfelt på nabotomten.

 

ØKONOMISK VERDI

 

Foto: Ivan Brodey

Doblet søkertallet og ga ny vind i seilene for yrkesfag

Med budsjett på 623 millioner har Vestfold fått en skole som tiltrekker seg dobbelt så mange elever som tidligere. Skolen har blitt et aktivt virkemiddel som får ungdom til å delta i videregående opplæring, enten det er studieforberedende eller yrkesforberedende utdanningsprogram. Alle lokalene på Færder vgs er fleksible og flerfunksjonelle og på sikt vil det være mulig å åpne skolen mer for byens øvrige innbyggere. De robuste materialene senker vedlikeholdskostnadene og utformingen av skolen sikrer 86 % dekningsgrad på arealet.

 
 

FUBIAK

 
 

FUBIAK

På Furuset i Groruddalen har Deichmanske bibliotek doblet besøkstallet etter ombygging. Det utradisjonelle biblioteket bidrar til å løse noen av de lokale utfordringene.

#Oslo #Furuset #Bibliotek #Aktivitetssenter #Samlokalisering #Møteplass #Integrering #Områdeløftgroruddalen #Gjenbruk #Myeforpengene

 
 

BEHOVET

 
Foto: Marco Heyda

Foto: Marco Heyda

Lokal identitet og styrket samhold

Furuset, med sine 9000 innbyggere, er en del av bydel Alna i Groruddalen. Ved T-banestoppet på Furuset torg, ligger en filial av Deichmanske bibliotek. Med ca. 170.000 besøk hvert år har biblioteket i lang tid fungert som et viktig møtested for lokalbefolkningen. Gjennom Groruddalssatsningen utpekte biblioteket seg som en strategisk arena å satse videre på.

 
 
 

BESTILLINGEN

 

Foto: Marco Heyda

Fremtidens bibliotek

I 2013 inngikk bydel Alna og Kulturetaten en formell samarbeidsavtale der de inviterte arkitekter til en konkurranse om å tegne nytt romprogram for Fremtidens bibliotek. Et av målene var å gjøre det nye biblioteket økonomisk bærekraftig gjennom nye former for samarbeid og sambruk av arealer. Det nye aktivitetshuset skulle være en inkluderende møteplass, med bedre kulturtilbud, og samtidig bidra til klimaeffektiv byutvikling på Furuset.

 

PROSESSEN

 

Foto: Marco Heyda

Tillit og innsikt gjennom dialog

I 2013 ble Rodeo arkitekter og interiør- arkitekt Aat Vos valgt til å bygge om det eksisterende biblioteklokalet. I følge prosjektleder Jørn Are Vigestad Berge var det spesielt to faktorer som ga verdi til prosjektet, tid og god dialog med de som skulle bruke bygget. – Vi lærte mye av brukerne. Vi stolte på hverandre og turte å stille de «dumme» spørsmålene, forteller Berge.

 
 
 

ARKITEKTUREN

 

Illustrasjon: Rodeo Arkitekter

Et sted for alle

Samlokalisering fører ikke uten videre til samhold. Blant publikum var det i utgangspunktet en del skepsis mot å dele lokaler. Derfor ble det ekstra viktig for arkitektene å gi rommene form så de fleste kunne føle seg hjemme, samt tilrettelegge for flerbruk. Her finnes plass for å være sosial men også muligheter for å trekke seg litt tilbake. Designet har mange gjennomtenkte detaljer som gjør biblioteket til et godt sted å være, selv ved høy aktivitet.

 

SOSIAL VERDI

 

Foto: Sverre Chr. Jarild

Møteplassen bidrar til å løse lokale utfordringer

Fubiak er et godt møtested. Siden det nye bibliotek- og aktivitetshuset åpnet i 2016 har biblioteket mer enn doblet sine besøkstall, fra 170.000 til 350.000 besøkende bare det første året. I dag er Fubiak blant Oslos mest besøkte kulturtilbud, med ca 1500 besøkende daglig. –Bygget er med på å løse noen av de lokale utfordringene på Furuset, sier Hanne Marie Sønstegaard, prosjektleder for Områdeløft Furuset. Her fungerer strikkeklubben også som lavterskel norskopplæring. Dét er bare ett av mange brukerdrevene aktivitetstilbud som har oppstått i lokalene.

 
 
 

MILJØVERDI

 

Foto: Rodeo Arkitekter

Ombygging og reduksjon i arealbruk

At Fubiak er innenfor rammene av FutureBuilt og Områdeplan for klimavennlig byutvikling sender signaler om en fremtidsrettet stedsutvikling. En fremoverlent områdeplan er med på å endre stedets identitet som tidligere «bare» ble sett på som en belastet bydel. Ved fornying av klimaanlegg og sammenslåing av tidligere spredte publikumsfunksjoner, (totalt 25% reduksjon i arealbruk), er klimagassutslippet redusert. Prosjektet beviser at det er mulig å bruke offentlige arealer smartere og i tillegg skape sosiale og økonomiske synergieffekter når det gjøres med mye omtenksomhet.

 

ØKONOMISK VERDI

 

Foto: Marco Heyda

Utvidet tilbud for alle på færre kvadratmeter

Fleksibel bruk av lokalene gir effektiv utnyttelse av arealene. For budsjettet på 16 millioner kroner klarte arkitektene å innfri Oslo kommunes bestillling og samtidig levere et effektivt og lokalt bidrag som kan bli utslagsgivende for Groruddalssatsningens langsiktige sosiale og miljømessige mål. På lang sikt er det satt i gang flere tiltak som skal gjøre Trygve Lies plass til et effektivt knutepunkt som prioriterer gående, syklende, kollektivreisende og grønn varedistribusjon. At Fubiak er meråpent gir liv til huset ved at det også kan benyttes til kl 23 på kvelden.

 
 

Moholt 50 I 50

 
 

MOHOLT STUDENTBY

I Trondheim reduserer den nye studentlandsbyen på Moholt klimagassutslippet med 63 % over et 60 års perspektiv. Samtidig er kollektivene designet for å minimere problemer med utenforskap blant studentene.

#Trondheim #Studentboliger #Barnehage #Allmenning #Stedsutvikling #Bibliotek #Fellesskap #Næringsarealer #Trebygninger

 
 

BEHOVET

 
Foto: MDH Arkitekter

Foto: MDH Arkitekter

Fremtidsrettede boliger for studenter

I Trondheim er det 32 000 studenter. Det vil si at nesten hver sjette innbygger er student. Moholt studentby har eksistert siden midten av 60-tallet, og hadde omtrent 2200 beboere før utvidelsen. Etter 50 års aktivitet på Moholt var det behov for å rette blikket fremover mot de neste 50 årene og utforske hva som blir fremtidens studentbolig.

 
 
 

BESTILLINGEN

 

Bilde: MDH Arkitekter

Nye ideer fra unge arkitekter

SiT ønsket å få inn forslag fra nytenkende og kreative arkitekter, og utlyste i 2012 en såkalt «Wildcard» arkitektkonkurranse, rettet mot nyoppstartede unge arkitektkontorer. For å skape engasjement og få inn synspunkter inviterte SiT også naboer og studenter til å komme med innspill til konkurranseutkastet. Den nye studentbyen skulle være attraktiv, spennende og robust, universelt utformet og realiserbar på en rasjonell og nøktern måte.

 

PROSESSEN

 
Klikk på bildet for å lese mer om byggeprosessen. Foto: Tomas Bekkavik

Klikk på bildet for å lese mer om byggeprosessen. Foto: Tomas Bekkavik

Tett samarbeid på tvers av fagfelt

I juni 2013 ble MDH Arkitekter/ Arne Henriksen Arkitekter fra Oslo sammen med landskapsarkitektkontoret MASU Planning fra København kåret som vinnere av konkurransen. Veidekke var entrepenøren som turte å satse på det ambisiøse prosjektet. Tett samarbeid med hyppige møter og felles studieturer har vært viktig for gjennomføringen og gjort prosjektet til en god læringsprosess for de involverte.

 
 
 

ARKITEKTUREN

 

Illustrasjon: MDH arkitekter

Rom for både fellesskap og privatliv

Fellesskap er noe som går igjen på Moholt. Hver etasje i studenttårnene utgjør et kollektiv på 15 hybler med eget bad. Større kollektiver gjør sjansene større for å finne noen å knytte seg til. Fellesarealer og kjøkken deles av alle, noe som gjør at studentene må ut å være litt sosiale i løpet av dagen. Samtidig er den enkeltes rom et privat sted å trekke seg tilbake til. Løsningen har vist seg å fungere etter hensikten og blir overført til nye boligprosjekter for studenter.

 

SOSIAL VERDI

 

Foto: Sverre Chr. Jarild

Det er lett å skape seg nettverk

Det er et paradoks at i studentbyen Trondheim, med alle sin foreninger og fritidstilbud, sier 1 av 6 studenter at de er emosjonelt ensome. Utformingen av de nye kollektivene på Moholt, har blitt designet med tanke på å skape sosiale bånd. 632 studenter bor nå i de nye bygningenene og i følge en undersøkelse gjort av Studentsamskipnaden (SiT) trives 9 av 10 godt eller svært godt. De er mest fornøyde med at det er lett å skape seg nettverk. Sundt inneklima har også vært i fokus. Eksponert treverk i interiøret er bevist å ha en beroligende effekt og regulerer luftfuktigheten i rommet naturlig.

 
 
 

MILJØVERDI

 

Foto: MDH arkitekter

Kraftig reduksjon i klimagassutslipp

Miljøaspektet har vært viktig på Moholt. Bygningene er oppført i miljøvennlig massivtre; ferdigproduserte limte treelementer som monteres sammen på stedet. Alle bygningene på allmenningen blir varmet opp og kjølt ned av et lokalt geovarmeanlegg. Anlegget får energien fra solfangere. Spillvarme fra gråvann blir gjennvunnet i samme anlegg. Målet var å redusere CO2 avtrykk med 50% i forhold til referansebygg. Etter første driftsår er reduksjonen på 63%. Plassbygde møbler gir mindre avfall og begrenser samtidig problemet med veggdyr, noe som ofte er et problem på steder med mye utskiftning av inventar.

 

ØKONOMISK VERDI

 

Illustrasjon: MDH Arkitekter

Banebrytende, men innenfor budsjett

Områdeplanen arkitektene leverte døpte de "Tun og Tårn". På tomten til SiT har de fått plass til 632 studentboliger, Trondheims største barnehage, nord-europas største fellesvaskeri, matbutikk, frisør, legekontor, treningssenter, kafé og nytt bydelsbibliotek. Alt knyttes sammen av en felles almenning. Prosjektet har vært banebrytende på flere områder, men budsjettet på 800 000 pr boenhet er overholdt. Massivtre viste seg konkuransedyktig på pris, siden byggetiden ble redusert betraktelig. Moholt 50 I 50 var ved oppstart det største prosjektet av massivtre i Europa, noe som har gitt positive ringvirkninger for treindustrien i Norge. Det rapporteres om at 90 % av nye studentboliger nå bygges i tre. Førsteetasjene på Moholt er reservert næringsarealer og selv med 40 % overdekning i Trondheim har ingen lokaler stått tomme siden innflytting.

 
 

Stokkøya Sjøsenter

 
 

STOKKØYA SJØSENTER

På Stokkøya i Åfjord kommune har et nytt sjøsenter tiltrukket seg spisskompetanse fra hele verden og bidratt til å snu den negative befolkningsveksten i kommunen.

#Trøndelag #Åfjord #Strandbar #Stedsutvikling #Arbeidsplasser #Turisme #Landskapstilpasning #Gjenbruk #Innovasjon #Bygda2.0

 
 

BEHOVET

 
54c065f2574d4903ba8ee9c5c1748571.jpg

Et ønske om flere naboer på hjemstedet

Åfjord kommune gikk fra å være et aktivt fiskesamfunn til en kommune med befolkningsnedgang og få jobbtilbud. Da Roar Svenning overtok gården Troningen på Stokkøya fantes det en sliten campingplass og noen hyttetomter i tilknytning til gården. Han så muligheter på tomta og hadde et ønske om å skape liv rundt seg.

 
 
 

BESTILLINGEN

 

Oppsiktsvekkende arkitektur med få midler

Roar så for seg små, enkle kysthus tilpasset det bratte landskapet i skråningen bak gården. De skulle ikke være dominerende fra stranda, og skape så lite avtrykk i landskapet som mulig. Hvert hus skulle forholde seg til sol og vind, samt utnytte den flotte utsikten. Prosjektet hadde lite midler, så kreative løsninger i forhold til materialbruk var påkrevd. Det var også en tanke om at spenstig arkitektur kunne bidra til å sette prosjektet på kartet.

 

PROSESSEN

 

Fra skepsis til begeistring

Prosessen har vært preget av stort pågangsmot, kreativitet og standhaftighet. Det har vært et tett og godt samarbeid mellom oppdragsgiver og Pir II arkitekter. Kommunen var i utgangspunktet skeptisk, men gjennom folkemøter og mye informasjonsarbeid har holdningen snudd og flertallet av kommunens innbyggere er i dag positive til Stokkøya Sjøsenter.

 
 
 

ARKITEKTUREN

 

Byggetradisjon med ny vri

Med utgangspunkt i kystarkitektur tilbyr sjøsenteret en moderne tolkning av tradisjonelle bygninger. Hver bygning har sitt eget særpreg som til sammen skaper rammene for et mangfold av opplevelser. Stokkøya Sjøsenter er et godt eksempel på hvordan arkitektur kan brukes som et virkemiddel for stedsutvikling. Prosjektet ble publisert hele to ganger i verdens største arkitekturmagasin, Wallpaper. Dette har hatt stor markedsføringsverdi.

 

SOSIAL VERDI

 

Snudde fraflytting til befolkningsvekst

Med fokus på turisme og næringsutvikling har Roar Svenning og søstrene Torild og Ingrid Langklopp klart å snu fraflytting til nyetablering. I tillegg til nye arbeidsplasser legger senteret til rette for økt turisme, og for lokalbefolkningen har sjøsenteret blitt en sosial møteplass. Her møtes både lokal fagkompetanse og brennende engasjement. Ordfører i Åfjord kommune Vibeke Stjern har uttalt: –Hadde det ikke vært for gründerne og alt de har laget og fått til på Stokkøya, ville ikke Åfjord vært hva det er i dag.

 
 
 

MILJØVERDI

 

Hensynsfulle naturinngrep og sirkulær tankegang

Sjøsenteret består av frittstående kysthus for privat eie, Bygdeboksen, Strandbaren som huser ulike kulturtilbud og SUB-lugarer (Sov Under Bakken). Gjenbruk har vært viktig hele veien. En del av husene står på påler for å ikke sette spor i naturen. Lugarene ble gravd ned i sanden nettopp for å dempe virkningene av inngrepet i naturen. I prosjektene har det vært avgjørende å realisere enkle og solide bygg innenfor et stramt budsjett. Materialbruken er derfor holdt på et nøkternt nivå og med vekt på fleksiblitet og gjenbruk. Treverket kommer fra skogen på tomta.

 

ØKONOMISK VERDI

 

Høy omsetning, nye årsverk og utsikter for vekst

Med NAMO – Natur, Mat, Arkitektur og Opplevelser- og samspillet mellom disse som filosofi, har Stokkøya Sjøsenter klart å tiltrekke seg økoturister, matentusiaster, arkitekturinteresserte og et bredt publikum til de mange kulturbegivenhetene som nå er satt i gang. Resultatet for 2015 viste 16,5 millioner kroner i omsetning og ga 15 årsverk innen reiseliv. I tillegg til å skape en funksjonell, holdbar og estetisk helhetsopplevelse for turister, har det vært et mål å skape bærekraftig bo-og arbeidsmiljø (Bygda 2.0). Med økende folketall og høy grad av gründervirksomhet blant de til-flyttede, kan prosjektet sies å være en suksess.